UA1/2001: 1200 på Kursdagene (30.1.01)

Årets Kursdager samlet 1200 fagfolk på Gløshaugen den andre uka i januar.

Det er Norske Sivilingeniørers Forening (NIF) og NTNU som står bak Kursdagene. Årets dager var de 43. i rekken. Til sammen ble 16 kurs gjennomført. Samferdselskonferansen trakk alene 120 deltagere. Her gir vi noen smakebiter på ny kunnskap som ble tilbudt deltagerne på årets Kursdager.

Bedre fremkommelighet.
Nasjonal transportplan som ble fremlagt i høst, skisserer samferdselspolitikken for de neste ti år. - Vårt overordnede mål med planen er å flytte folk og gods fra A til B på den beste og mest effektive måte, samtidig som vi tar de nødvendige miljømessige hensyn, sa samferdselsminister Terje Moe Gustavsen.
Sikkerhet, framkommelighet og miljø er de viktige stikkordene i planen, og Gustavsen bekreftet at man opprettholder nullvisjonen - det vil si ingen trafikkdrepte i løpet av ett år. I løpet av planperioden er målet 80 færre drepte enn i dag, selv om antall kilometer vil øke. For 2000 er fasiten 340 drepte i trafikken, som er meget lavt sammenlignet med andre land.

For realfaglærere.
Nytt på Kursdagene i år var et spesialkurs for lærere i realfag i den videregående skolen. Kurset "Materialteknologi: Hvor kommer materialene fra og hvor går de hen?" var så vellykket at tilbudet ganske sikkert er kommet for å bli.
Initiativet til kurset kom fra NIFs realistgruppe, og det var gratis - sponset fullt ut av arrangøren. NIF ønsker at lærere i den videregående skolen skal ha et kurstilbud for faglig fordypning i NIF-regi. Fag og læreplaner er under stadig endring, og dermed blir det et kontinuerlig behov for faglig oppdatering. For å kunne gjøre innholdet i realfagene aktuelt og interessant og dermed bidra til rekrutteringen til disse fagene, er det viktig å være faglig oppdatert.

Teknologien styrer.
Mer informasjonsteknologi i bil og vegsystemer vil gjøre oss til mindre aktive sjåfører. fortalte kontorsjef Ivar Christiansen hos Vegdirektoratet. - Men vi må ikke fjerne for mye av bilførerens ansvar. Vi må ikke gå for fort frem, sa han. Samtidig ga han flere eksempler på hvordan vår hverdag som trafikanter kan endre seg om vi tar i bruk de muligheter informasjonsteknologien gir. Det kan bli slik at det er bilen som sørger for at fartsgrensene overholdes. For eksempel ved at bilen ikke kan gå fortere enn 60 km/t når den registrerer at den befinner seg i 60-sone.

I vinden.
Vindkraft som potensiell energikilde er sterkt geografisk betinget. Nordøyan i Nord-Trøndelag har en gjennomsnittlig vindhastighet på 8.7 meter per sekund, mens den på Lillehammer ligger på 1.8 m/s. Lillehammer er ubrukelig i denne sammenheng, mens Trøndelagskysten tilhører de beste områder i Europa når det gjelder vindkraft. Statkraft har nå fått konsesjon på tre vindmølleparker på Smøla, som fullt utbygd vil gi en produksjon på 150 megawatt.
Innen 2010 skal 3TWh komme fra vindkraft i henhold til Stortingsmelding 29, energimeldingen. Dette betyr en investering på åtte til ti milliarder kroner frem til 2010.Vindkraft kan overta etter vannkraft som norsk spesialøvelse.
- Industri med basis i vindkraft kan gi 1000 arbeidsplasser i Norge, sier Torolf Pettersen, direktør i Trondheimsbedriften ScanWind.


Arne Asphjell
arne.asphjell@adm.ntnu.no