UA1/2001: Flere utenlandsstudenter? (30.1.01)

NTNU har den laveste andelen utenlandske studenter av alle de norske universitetene, og har langt igjen før det kan spille noen rolle i "det globale utdanningsmarkedet", påpeker Richard Sliwka.

Rektor Emil Spjøtvoll ønsker i sin leder i Universitetsavisa (nr. 14, 5.10.) at flere utenlandsstudenter burde komme til Norge og til NTNU. Han mener det er greit med mange norske studenter i utlandet, men at det er mye viktigere å trekke utenlandske studenter til Norge. Antall utenlandske studenter på norske universiteter anser han for å være for lite og krever tiltak for å trekke internasjonale studenter til landet. Han nevner spesielt innføring av engelske mastergrader og økonomiske insentiver.

Det er veldig gledelig å høre at universitetsledelsen setter stor pris på utenlandske studenter og at "kulturimporten" skal utnyttes bedre. Det er videre gledelig at rektor overveier muligheter for å gjøre Norge mer fristende for internasjonale studenter. Men er forslagene - mer penger og mer engelsk - adekvate midler til å øke interessen for Norge?


Fig. 1
Registrerte utenlandske studenter (prosent) ved universitet og høgskoler i OECD-land (1998).

Figur 1 viser at Sveits er det klart mest attraktive studieland, Østerrike og Tyskland føres opp henholdsvis på tredje- og femte-plass. Innen "top 5"-landene velger 60 prosent av studenter et ikke-engelskspråklig land, Fig. 2. Tas "top 10"-landene til grunnlag, så er det bare 32 prosent av utenlandske studenter som studerer i et engelskspråklig land. Hvis en ser nærmere på studentenes favorittland Sveits, så scorer de franskspråklige universitetene høyest: Université de Génève står på toppen med 34 prosent utenlandske studenter, tett fulgt av EPFL, Ecole Polytéchnique de Lausanne med 33prosent utlendinger. Den tysktalende ETH, Eidgeössische Teknische Hochschule er på femteplass (19 prosent utenlandske studenter). Franske studenter utgjør bare 12 prosent av utenlandske studenter i Sveits, slik at det høye antall av utlendinger ved de franskspråklige sveitsiske universitetene ikke i stor grad skyldes studenter fra nabolandet Frankrike.

Fig. 2
Studentenes språkpreferanse for "top 5"-landene.

Studium i Sveits er ikke gratis som i Østerrike og Tyskland. Studiegebyrene i Sveits ligger på mellom 5000 og 40 000 kroner per år. Universitetene i Østerrike tiltrekker særlig studenter fra nabolandene Italia og Tyskland (43 prosent), tyrkiske studenter kommer på tredjeplass. 23 prosent av de utenlandske studentene kommer fra østeuropeiske land, flest fra Bulgaria.
Nederst på skalaen finner en Norge som et forholdsvis lite attraktivt land for internasjonale studenter. Oppsiktsvekkende er det at utenlandske studenter spiller en like marginal rolle i USA som i Norge.

12578 norske studenter studerte i 1997 ved et utenlandsk universitet, mens 5317 utlendinger var registrert ved norske universiteter. Det betyr at det studerer 2,4 ganger flere norske studenter i utlandet enn det er utenlandske studenter i Norge. Sveits hadde i samme år 17907 utenlandske studenter ved sine universiteter, mens 7847 sveitsiske studenter valgte å studere utenlands, dvs forholdet nasjonale/utenlandske studenter er omvendt i Sveits sammenlignet med Norge.

Høsten 1998 var 5431 utenlandske studenter registrert ved norske universiteter og mer enn halvparten var fra Europa (51 prosent). 21 prosent av utenlandske studenter kom fra Skandinavia. Fra engelskspråklige land kom 18 prosent, nesten halvparten av disse var fra Asia og Afrika. Fra slaviskspråklige land kom 9 prosent og fra tysktalende land 7 prosent. Fransk- og spansktalende studenter var omtrent likt representert: ca. 4 prosent, Fig. 3. De fleste afrikanske studenter kommer fra Ghana og Etiopia, mens en stor del av de asiatiske studentene kommer fra Iran og Kina.

Fig. 3
Herkomst av utenlandske studenter (prosent) i Norge (høst 1998).

Når utenlandske studenter velger norske universiteter som studieplass, så er Universitetet i Bergen favoritt (7.9 prosent utenlandske studenter), fulgt av Oslo og Tromsø (begge mer enn 7prosent) mens NTNU ligger på bunnen (4.9 prosent). Universitetet i Oslo tiltrekker flest studenter fra England, Frankrike, Tyskland og USA. Av de 327 tyske studentene valgte 142 (43prosent) UiO, 46 (14 prosent) kom til NTNU. Ved NTNU er SVT klar favoritt blant utenlandske studenter, fulgt av Det historisk-filosofiske fakultet, Fig. 4.

Fig. 4
Utenlandske studenter registrert ved NTNUs fakulteter (høst 1998)

I 1999 valgte 56 prosent av norske studenter i utenlandet et engelskspråklig land, og halvparten av disse studerte ved et engelsk universitet. Australia står nå omtrent like høyt i studentenes gunst som USA. 19 prosent av de norske studenter valgte et av de nordiske nabolandene, mens 10 prosent av de norske studentene dro til Tyskland, Frankrike, Spania og Italia. Hvert år vil antallet studenter fra bestemte land variere, men trenden er klar. Sveits, Østerrike og Tyskland har i mange år vært ettertraktede studieland for internasjonale studenter. Australia har i de siste årene blitt populært, sannsynligvis på bekostning av USA og England. I disse landene er universitetene "big business". Her kjøpes kunnskap mot betaling. Australske universiteter tilbyr ofte kunnskap rimeligere enn universiteter i USA og England. Dette kan være en av mange årsaker til at Australia har blitt en tungvekter innen "educational business".

Skal NTNU spille en rolle i det "globale utdanningsmarkedet"? Målet til europeiske universiteter var og er fortsatt ikke bare å formidle fagkunnskap, men også dannelse og kultur. Den store andel av studenter som velger de ikke-engelskspråklige europeiske land, er kanskje ute etter mer enn bare fagkunnskap. For å gjøre Norge mer attraktiv for utenlandske studenter burde forholdene i Sveits, Østerrike og Tyskland vurderes nøyaktig mot systemet i Australia og England. Kan Norge konkurrere med Australia, England og USA når det gjelder studenter som favoriserer et engelskspråklig land? Rekrutteringspotensialet for norske universiteter ligger kanskje i østeuropeiske og tysktalende land (se figur 3).

Et universitet med mange utenlandske studenter er et kvalitetskriterium. Rektors mål om å øke antallet av utenlandsstudenter er synonymt med å øke universitetets renommé. Økonomiske insentiver eller innføring av engelske mastergrader er sannsynligvis ikke tilstrekkelig for at flere internasjonale studenter velger Norge og NTNU.

Data fra NSD, DBH; OECD, Education at a glance 2000; Statistique suisse, Education et science; ÖSTAT Statistisches Jahrbuch 1999:2000

Richard Sliwka, hrs@nvg.ntnu.no