MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

UA1/2001: Telefonen er kommet for å bli (30.1.01)

De er unge og har stor makt. De behersker til fulle den teknologien som vil sette sitt preg på 40-, 50- og 60-årene.

Hjemme har de et topp moderne telefonapparat i eiketre med metallbeslag hvor de, via en sentralborddame, settes i kontakt med venner og bekjente som befinner seg helt andre steder i byen. De har sluttet å snakke med hverandre. I stedet bruker de avanserte elektroniske impulser i et høyteknologisk ledningsnett.
I kroken sitter bestefar Harald Riksaasen. Han husker fortsatt tiden da man brukte sendebud via hest og kjerre. Riksaasen spretter stadig til i stolen når den elektriske nyvinningen klinger og helgens festivitas for ungdommen skal avtales.
- Hvordan skal det gå hvis alle skal snakke inn i den luren hele tiden? spør han. Han håper telefonen er et forbigående stadium. Som gammel omreisende lærer bekymrer han seg også for den fattige språkkulturen de unge utviser når de snakker i telefonen.
- Her er det mye "hallåjs", "ålbings" og annet kjekkaseri. De unge verken presenterer seg eller sier adjø, sukker han.
Blant våre politikere er begeistringen stor for den nye teknologien. Stortingsmann Carl Mogens Morgenstierne fra Venstre tror telefonen kan skape mer fred og forståelse mellom mennesker. Han er blant annet opptatt av den nye situasjonen i Tyskland, og påpeker at demokratisk anlagte nordmenn nå f.eks. kan henvende seg direkte til Tysklands nye nazistiske makthavere og anmode dem om å gå tilbake til et demokratisk styresett.
- Hvis bare nok mennesker ringer Tysklands forbundskansler Hitler og ber ham om å vise større omtanke for andre mennesker, vil han til slutt ikke ha noe valg lenger. Telefonen kan med litt hell gjøre slutt på all krig i verden, tror Morgenstierne.
Arvid Karlsen fra Arbeiderpartiet er opptatt av at det ikke bare skal være de rikeste som skal bruke den nye teknologien. - Dette må bli noe alle kan nyte godt av. Vi må sikre oss at ingen grupper blir akterutseilt, mener han.
Karlsen har selv aldri snakket i telefon. Likevel mener han at telefoner bør inn i alle skoler over hele landet, helst i alle klasserom og gjerne på hver pult. - Bare slik sikrer vi oss at alle lærer seg å bruke framtidas kommunikasjonsteknologi, sier han.
Karlsen er ikke i tvil om at den nye oppfinnelsen kommer til å forme fremtiden. Entusiastisk slår han fast:
- Telefonen er kommet for å bli, og alle må lære seg å bruke den! Selv har han tenkt å begynne ganske snart. Kanskje om et par år.

even