Den siste modellen er den mest radikale og vil innebære at fakultetene deles opp og at instituttene settes sammen i helt nye konstellasjoner. Omorganiseringen kan også føre til endringer av en del institutter. De to modellene er grundig beskrevet i et 17-siders notat som du kan lese i sin helhet her. Dette notatet legges fram for hele NTNUs ledelse under et seminar på Røros tirsdag og onsdag. Samtidig går startskuddet for en omfattende høringsrunde, som skal vare til 1. mai. Dekanene ved NTNU utgjør en styringsgruppe for prosessen.

Reorganisering eller fusjon?
"Fusjonsmodellen" inneholder to alternativer, der antall fakulteter er redusert til henholdsvis seks og åtte. "Reorganiseringsmodellen" har også to alternativer med sju fakulteter i begge. Modellene er ganske like når det gjelder organiseringen av Medisin, Historisk-filosofisk og SVT. Begge skisserer en kobling mellom Arkitektur, plan og billedkunst og Bygg og miljøteknikk. Samtlige forslag innebærer at Vitenskapsmuseet skal opphøre som selvstendig enhet.

Eget teknologifakultet?
En reduksjon til seks fakultet (Fusjonsmodellen) vil innebære at det blir opprettet et storfakultet for teknologifag, som skal omfatte Elektronikk og telekommunikasjon, Marin teknikk, Maskinteknikk, samt Geofag og petroleumsteknikk.

Høringsutkastet har et eget kapittel som drøfter et forslag om å opprette et eget teknologifakultet. Hovedargumentet for å samle teknologiutdanningen er knyttet til behovet for en enklere og bedre administrasjon av siv.ing.graden. Tilhengerne av et teknologifakultet mener at en samling av fagmiljøene vil stimulere til tverrfaglig forskning og utdanning. Skeptikerne er redd for at teknologifagene skal bli isolert fra resten av universitetet og bringe forholdene tilbake til der de var før opprettelsen av NTNU. Det blir også framhevet at en sammenslåing kan medføre at teknologimiljøene vil miste innflytelse i styre og stell.

Konsekvenser for instituttene
Høringsutkastet berører nesten ikke hva som skal skje på instituttnivået. Men det understrekes at instituttene ikke nødvendigvis skal videreføres i sin nåværende form ved sitt nye fakultet. Fakultetene blir oppfordret til å vurdere konsekvensene for sine institutter når de skal ta stilling til de alternative løsningene. Fusjonsmodellen innebærer minst forandring for instituttene, i hvert fall i første omgang. Det påpekes imidlertid at fusjons- og omorganiseringsprosesser medfører en ekstra belastning for dem som blir berørt, uansett hvilken modell som blir valgt.

Gevinst og omkostninger
Omorganisering til færre og større enheter skal føre til innsparinger og mer effektiv administrasjon og ledelse. Mindre ressurser vil gå med til styring og ledelse, - innsparingspotensialet er beregnet til én million kroner årlig for hvert fakultet som legges ned. En tillegsgevinst skal være at kontakten mellom fakultet og universitetsledelsen blir enklere og mer oversiktelig. Forholdet mellom fakultet og institutter kan derimot bli mer komplisert, fordi fakultetene vil få større bredde, ha ansvar for studier fra flere faglige tradisjoner og omfatte flere institutt. En ny fakultetsstruktur kan tenkes å få stor innvirkning på studieprogrammene, men ha mindre betydning for forskningen. Begrunnelsen er at forskere finner sammen uavhengig av fakultets- og institusjonsgrenser.

Av Synnøve Ressem

Les hele høringsnotatet her.

Les om den videre behandlingen av saken

Si din mening i ntnu.fritt-forum