Kjærvik mener det er på tide at rikspolitikerne oppdager hva de teknologisk orienterte vitensentrene kan gjøre for landet. Vitensenter, eller science center som er den internasjonale betegnelsen, er et populærvitenskapelig opplevelsessenter der spesielt barn og unge kan lære om teknologi og naturvitenskap ved å eksperimentere med utstilte modeller. Kjærvik tror mange politikere er positive til vitensentre, men at landet mangler en eller flere sentrale politikere som virkelig brenner for ideen. – Vitensentrene kan bistå realfagslærerne med modeller og pedagogiske støtteopplegg til undervisningen, og hjelpe til med å rekruttere ungdom til teknisk-naturvitenskapelige studier og yrkeskarrierer. Det er mangel på realfaglærere og ingeniører her til lands, og det er slett ikke sikkert at slik arbeidskraft kan hentes utenfra, påpeker Kjærvik.

Svenskene ledende
Det er vanskelig å bevise at vitensentre virker rekrutterende, men i Sverige finnes det nå et tjuetall sentre. Der er søkningen til teknisk-naturvitenskapelige studier dobbelt så stor som her, også blant jenter. – Luleå er et eksempel på en nord-svensk kommune hvor svært mange ungdommer velger teknisk-naturvitenskapelige studier. Her har det i over tolv år vært et meget avansert og svært godt besøkt vitensenter, «Teknikens Hus». Undersøkelser tyder på at dette vitensenteret har virket positivt på rekrutteringen, sier Kjærvik.

Vitensentre kan lære folk flest hvordan hverdagsteknologien fungerer, og dermed motvirke teknisk "anafabetisme". Samtidig styrkes demokratiet i prosesser hvor det gjøres viktige teknologivalg. – I tillegg kan vitensentre påvirke museer og lignende publikumsinstitusjoner til å satse på en mer publikumsvennlig, interaktiv "hands on" -pedagogikk. I et vitensenter er nemlig utstillingene og modellene laget slik at de besøkende kan eksperimentere med dem. Det gjør læreprosessen morsommere, og kunnskapene sitter bedre, mener Kjærvik.

Avhengig av statsstøtte
I samarbeid med nettverket av norske vitensentre og Norges Forskningsråd har Vitensenteret i Trondheim i to år på rad søkt staten om ca. en million kroner i driftsstøtte, men uten å lykkes. Om kort tid sendes en ny og avgjørende søknad for 2002. – Vi lever på billettinntekter fra omkring 50.000 besøkende og på støtte fra Trondheim kommune, NTNU, SINTEF, NIF og en rekke andre organisasjoner og bedrifter. Men vi må stadig fornye oss, og investeringsmidlene må tas fra Vitensenterets fond. Fra 2002 kan vi ikke gjøre det lenger. Da er vi avhengig av at staten tar noe av driftsansvaret. Det er ikke mye forlangt - vi utfører tross alt viktige nasjonale oppgaver. Staten får veldig mye igjen for en million kroner til Vitensenteret i Trondheim, påpeker Kjærvik.

Vitensenterbølge
I dag finnes det bare to Vitensentre her til lands, Teknoteket i Oslo og Vitensenteret i Trondheim. Teknoteket får statsstøtte via Teknisk Museum, mens Trondheim hittil ikke har fått ett øre. Neste sommer har Bergen to vitensentre, et teknologisenter i det gamle Kretsfengselet midt i byen, og ett ved Akvariet. Også ved Jærmuseet, i Gjøvik og ved Planetariet i Tromsø planlegges det vitensentre. Både Teknoteket og Vitensenteret i Trondheim er drivkrefter i prosessen med å skape nye senter. – Det finnes tusenvis av "Science sentre" over hele verden. Svenskene er ledende, også i internasjonal målestokk. Nå er "bølgen" i ferd med å nå Norge, tredve år etter San Francisco og ti år etter Sverige, tror Atle Kjærvik.

Tekst og foto: Arne Asphjell