Fredag ble Stortingsmeldingen om høgre utdanning, utarbeidet på grunnlag av Mjøsutvalgets innstilling, lagt fram. Meldingen åpner for flere universiteter og innkorting av den normerte studietiden, med større studieintensitet enn det dagens gjennomsnittsstudent har.

Ved NTNU ønskes heltidsstudenten velkommen:

- Forslaget om et kortere og mer intensivt studieløp er godt, men ressurskrevende, sier NTNU-rektor Emil Spjøtvoll. - Skal dette bli en reform med positivt resultat for den enkelte så vel som for samfunnet, må den følges opp med penger. Nedkorting av studietiden og høyere årlig vekttallsproduksjon krever mer intensiv undervisning med tettere oppfølging av studentene og nye evalueringsformer. I de senere årene har vi måttet redusere antall ansatte per student - denne utviklingen må nå reverseres, sier Spjøtvoll. – En betydelig ressursinnsats er nødvendig for å heve kvaliteten i norsk høyere utdanning og det er en grunnleggende forutsetning at universitetene fortsatt skal tilby en forskningsbasert undervisning, understreker Emil Spjøtvoll.

Breddeuniversitetenes kvalitet avgjørende

Stortingsmeldingen åpner for at flere høyere utdanningsinstitusjoner skal få kalle seg universitet. Med de kriterier som legges til grunn, betyr dette en utvanning av universitetsbegrepet. Hvis man ikke samtidig øker satsingen på utdanning og forskning i Norge, vil dette bety at allerede knappe midler smøres enda tynnere utover. - Det positive i meldingen er den klare presisering av at det fortsatt skal være fire breddeuniversiteter i Norge. Da er det viktigere enn noen gang at de fire universitetene får gode rammebetingelser. Universitetene trenger økonomisk ryggrad og faglig handlefrihet for å kunne ivareta rollen som fyrtårn både nasjonalt og internasjonalt. Det er kvaliteten på de beste universitetene som vil bestemme Norges plass og anseelse i det globale forskersamfunn og være avgjørende for vår evne til å tiltrekke oss og beholde studenter, forskere og næringsvirksomhet i Norge. Ikke nok frihet - Det er positivt at Stortingsmeldingen åpner for større faglig frihet, blant annet til å opprette nye studieprogrammer. Men den samme friheten er ikke gjort gjeldende når det gjelder spørsmål om økonomi, organisasjon og styring, påpeker Spjøtvoll som mener at de store universitetene må få større økonomisk handlefrihet innenfor rammen av tildelte midler og egen inntjening. Det inkluderer muligheten til å ta opp lån, ha rentebærende fond og rett til å danne selskaper. - Slik som regelverket er nå, taper både NTNU og Staten penger på at vi ikke kan handle som en selvstendig økonomisk aktør.

Positiv til tilsatte dekaner og instituttledere

Spjøtvoll er positiv til forslaget om at dekaner og instituttledere heretter ikke skal velges, men tilsettes. - NTNU gikk i høringsuttalelsen inn for å ansette rektor, slik at styret var åpent for tilsetting også i faglige lederstillinger. Evalueringer av norsk forskning har gjentatte ganger vist at den faglige ledelsen ved våre universiteter er for svak. I fremtiden må vi få bedre ledelse. Det viktigste er at vi får en god utvelgelsesprosess, med medvirkning fra alle involverte.