Manglende faktakunnskaper blant miljøpolitikere og saksbehandlere er en større trussel mot naturen enn både drivhuseffekt og utslipp av tungt nedbrytbare miljøgifter, mente deltagerne på et debattmøte onsdag.
Heller ikke gamle miljø-kjepphester som kloakkforurensing og drivhuseffekt kan likestilles med fravær av faktakunnskaper blant politikere, hva graden av miljøsynd angår. Det fastslo de seks foredragsholderne under diskusjonsmøtet på Gløshaugen. "Myter og fakta i miljødebatten 2001" var tema.
Elendig oppmøte
Men om mytene falt som dominobrikker, melder ett viktig spørsmål seg: Hvor stort er egentlig miljøengasjementet blant studentene når bare en håndfull studenter gadd å låne øre til debatten?
I år som i fjor ble møtet, som er en del av "Aktivitetsuka", rundet av med en avstemming hvor paneldeltakerne og tilhørere i fellesskap rangerte henholdsvis de største norske synder og de verste myter i miljødebatten. Og som under fjorårets debatt var det punktet om kunnskapsløse miljøpolitikere som høstet flest stemmer. Bellona-representant og kjernefysiker Nils Bøhmer fant det imidlertid betimelig å understreke forskernes nøkkelrolle i å opplyse politikere og byråkrater så vel som journalister og aktivister.
Forklaringsproblemer
– Vitenskapsfolks manglende evne til å forklare miljøproblemene er alvorlig. Særlig kommunikasjonen mellom forskere og media er en stor utfordring, påpekte Bøhmer. Fysikkprofessor Svein Sigmond utdypet behovet for at forskerne bør være mer aktive i å formidle sine resultater, ved å vise til flere eksempler hvor ukritisk tolkning av statistiske sammenhenger har ledet til feil fokus i mijøarbeidet og unødvendig engstelse. Sigmond tok også til orde for en mentalitetsendring blant forskerne. Framfor å henge seg opp i slurvfeil i artikler og kronikker signert kolleger, bør de heller komme med supplerende opplysninger. Dette for å øke strømmen av leservennlig informasjon fra fagfolk.
Nettopp informasjon er alfa og omega for å komme mytene til livs. Og radbrekking av seigliva myter var en sentral post på møteagendaen. Skepsisen rundt genmat ble belyst av professor Atle Bones. Botanikkprofessoren hevdet at det er liten bevissthet om hva som er sunn mat. Han fastslo at det - kontra hva vår tids store folkeopplyser Dagbladet hevder - ikke er mulig å uttale seg generelt om hvorvidt genmodifisert mat er et helseproblem. Hvert råprodukt må vurderes spesifikt, sa han.
Myter for fall
Medienes "avsløringer" om at utarmet uran er årsaken til at flere Kovsovo-veteraner skal ha utviklet blodkreft, ble tilbakevist av Nils Bøhmer. Imidlertid var det påstandene om at e-stoffer er farlige og at trafikkstøv tar hundrevis av liv i byene som ble kåret til årets miljømyter.
– De fleste e-stoffer er ikke farlige. E-systemet ble innført for å sikre at det bare ble brukt så sikre tilsatsstoffer som mulig i maten. Det er få områder hvor forskerne er så forbauset som når det gjelder hysteriet rundt E-stoffene, konkluderte Atle Bones. Størst munterhet vakte yrkeshygieniker ved Rikshospitalet Per Søstrands analyse av Miljøverndepartementets regnestykke om at en reduksjon av partikler i utelufta med ett mikrogram per kubikkmeter kan spare 25 liv årlig i Oslo. Sett i sammenheng med at Arbeidstilsynet tillater 5000 mikogram partikler per kubikkmeter hvor folk jobber, skulle dette avføde 125 000 dødsfall årlig i en arbeidsstokk på størrelse med Oslos befolkning!
Tekst og foto: Trond Oldertrøen