Instituttleder Bjørn Munro Jenssen ved Zoologisk institutt fortviler: Siden overgangen til NTNU i 1996 har han opplevd årlige nedskjæringer av driftsbudsjettet.

- Ikke råd til å ta det i bruk
– Det går på stumpene løs, både når det gjelder forskning og undervisning, sier han, og tilføyer at frustrasjonen ikke akkurat har blitt mindre etter flyttinga til Realfagbygget.

– Vi er såre fornøyd med lokalene vi har fått, – flotte arbeidsrom og masse nytt og fint utstyr. Problemet er at vi ikke har råd til å ta det i bruk.

Flunkende nytt laboratorieutstyr blir stående ubrukt eller utnyttes svært dårlig. Vi makter ikke en gang å kjøpe inn de kjemikaliene som trengs. Et annet eksempel er den nye dyrestallen, som regnes som en av de beste i landet. Den medfører betydelige ekstrautgifter, som vi ikke får noen kompensasjon for. Dermed greier vi heller ikke å utnytte den slik vi gjerne skulle.

Tilpasningen til stadig slankere budsjett medfører at instituttet ikke lenger ser seg i stand til å drive tilfredsstillende undervisning på hovedfagsnivå. Grunnutdanningen lider også: Det er for lengst slutt på å invitere gjesteforskere. All eksternundervisning er kuttet ut. Vi kan ikke lenger leie inn kompetanse til å holde undervisning i kurs der vi selv ikke har spesialkompetanse. Et eksemel er undervisning i akvakultur, der vi må leie inn personer med spesialkompetanse blant annet i fiskesykdommer. Denne spesialkompetansen fins ikke ved NTNU. De ansatte ved Zoologisk institutt må selv gi denne undervisningen. Det betyr at studentene ikke får forskningsbasert undervisning. Og når lærerne må undervise mer, blir det mindre tid til forskning.

Naturvitenskap i skvis
– Videre har vi kuttet ut alle former for gruppeundervisning. Vi prøver så langt som mulig å skjerme feltundervisningen, fordi den er viktig for biologiunder-visningen. Men studentene må betale høyere egenandeler til reise og opphold. Vi har også vært nødt til å redusere bruken av sensorer fra andre universiteter, – vi har ikke råd til å dekke reise og oppholdsutgifter.

Når krybba er tom bites som kjent hestene. Jenssen hevder at det ikke lenger er tvil om at de naturvitenskapelige fagene har blitt NTNUs stebarn, fullstendig i skvis mellom teknologifagene, samfunnsvitenskap og humaniora. Dette skjer samtidig som NTNU, som det eneste universitetet i landet, har økende søkning til biologifagene.

Imøteser ny budsjettmodell
Fakultetsdirektør Geir Walsø ved Fakultet for kjemi og biologi er vel kjent med pengeproblemene ved Zoologisk institutt, men framhever at innstrammingstiltakene omfatter hele fakultetet. Walsø bekrefter at det har vært betydelige budsjettnedskjæringer over flere år. I år var budsjettkuttet spesielt stort og på hele 20 prosent i forhold til i fjor. En del av nedskjæringen har sammenheng med at antallet sivilingeniørstudenter på kjemi har gått ned. Walsø innrømmer at fakultetet kanskje ikke har funnet den mest optimale fordelingsmodellen og imøteser NTNUs nye budsjettmodell.

Av Synnøve Ressem