Den vanlige NTNU-studenten er slett ingen latsabb! Det sier studiedirektør Jon Walstad, som en reaksjon på medieoppslag om vekttallsproduksjonen ved NTNU.
Walstad reagerer særlig på sammenligningen med HiST, der NTNU-studentene tilsynelatende kommer dårligere ut. – Skal en sammenligne forhold mellom to institusjoner, må man i det minste bruke sammenlignbare enheter. Over halvparten av NTNU-studentene studerer ved de såkalte "frie studiene", mens høgskolene hovedsakelig har profesjonsstudier, det vil si fastlagte studieløp som fører fram til en yrkestittel. Den naturlige sammenligning ville derfor være mellom HiST og profesjonsstudiene ved NTNU. På profesjonsstudiene er vekttallsproduksjonen langt høyere enn gjennomsnittet, i 2000 henholdsvis 19,6 for medisinstudiet, 16,8 for arkitektstudiet og 14,1 for sivilingeniørutdanningen.
Deltidsstudenter
På de frie studiene har studentene selv ansvaret for å sette sammen sitt studieløp i form av fag og enkelteksamener. Det gjør disse studiene spesielt velegnet for deltidsstudier. - Vi vet at en god del av studentene her faktisk er deltidsstudenter med jobb eller familieforpliktelser ved siden av. Hvor mange det er vet vi ikke, fordi dette er opplysninger som ikke blir registrert. Men det er faktisk helt legitimt – til og med ønskelig ut fra tankegangen om livslang læring - å kunne kombinere jobb/familie med grunnutdanning og etterutdanning. Men på statistikken trekker altså deltidsstudentene ned den totale vekttallsproduksjonen, sier studiedirektøren.
Et annet problem er at vekttallsstatistikken generelt inneholder flere feilkilder og bygger på en betydelig underregistrering av vekttall. Et eksempel på dette er utenlandsstudentene på medisinstudiet som NTNU administrerer, og som går inn i statistikken som "hoder" – men hvor vekttallene ikke blir registrert.
Tiltak for økt produksjon
Studiedirektøren ved NTNU understreker likevel at universitetet ikke er fornøyd med vekttallsproduksjonen totalt sett. - Vi vet at en del av studentene våre ikke tar de eksamenene de burde – noen klarer aldri å fullføre det utdanningsløpet de har satt som mål. NTNU har nylig utarbeidet en undervisningsstrategi, som vektlegger en rekke tiltak som skal bedre på forholdene. Det gjelder blant annet bedre studieveiledning, andre eksamensformer som utnytter studietida i semestrene mer effektivt og bedre tilrettelagte læringsformer med for eksempel mindre grupper, mer forpliktende egenaktivitet hos studentene med oppgaver, gruppeundervisning og lignende. I tillegg vil vi starte forsøk med tilrettelagte studieløp i de frie studiene, med mer fastlagte veier fram til ferdig kandidat.
