Selger samfunnsvitere sin akademiske utdannelse til markedskreftene når de etablerer firma, som har som forretningside å kartlegge og påvirke ungdommens kjøpevaner?
Teknologen og Kollegiemedlemmet Trond Andresen er ikke i tvil om at slike samfunnsvitere fortjener betegnelsen leiesoldater.
Nyskaping og bedriftsetablering er et hete stikkord i universitetsmiljøet for tiden, og det er ikke bare i teknologimiljøet på Gløshaugen det knoppskytes. "Trendspotting", "Din Mening" og "Trondheim Innovision" er eksempler på nye bedrifter som har sin rot i Institutt for sosiologi- og statsvitenskap på Dragvoll.
Men er det mindre stuerent å "kommersialisere seg" i disse miljøene enn det er på Gløshaugen? Sosiologiforeningen inviterte torsdag kveld til diskusjon om temaet under vignetten "Kreativ gründerkultur eller akademisk prostitusjon?".
Jakter på bjellesauer
Espen Freng er en av to sosialantropolger som for ett år siden startet firmaet "Trendspotting". Freng orienterte innledningsvis om firmaets idè og virksomhet. Etter en omtale i Adressa tidligere i år, har Freng & Co fått en del negative kommentarer om sin virksomhet. Overvåkning av ungdomsmiljø for å plukke ut ledertypene, som så utstyres med ønskede merkeklær slik at trendsetterne kan påvirke de mange "wannabes" - det må da være prostitusjon? Godt skolerte akademikere gjør seg til leiesoldater i markedskreftenes tjeneste?
En annen av debattinnlederne, professor An-Magritt Jensen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, var klar på at "akademia" må sette en grense for hvor langt markedstilpasningen skal gå. Overskrides denne, er det ikke lenger noe "akademia" igjen, mente Jensen, som fryktet at markedet kan legge beslag på den kritiske, individuelle tenking som akademia ideelt skal fremme.
"McDonaldisering"
Jensen refererte til George Ritzer som har lansert begrepet "McDonaldisering", en tendens som også gjør seg gjeldende i universitetslivet: Universitetene får trekk av konsumentsamfunnet og utvikler seg i en retning som gir studentene mulighet til å "konsumere utdanning". Kostnadseffektiviteten settes i høysetet (ref. Mjøsutvalget), i kampen om å tiltrekke studentene tilbys undervisning etter studentenes eget ønske - mer spennende, mer moro, mer farge. Hvor blir det av den kritiske, selvstendige tenkning som universitetet skal lære de unge?
Trond Andresen hevdet det er lettere å ta stilling til bedriftsideer med utspring fra teknologiske miljø, fordi disse er mer konkrete - produksjon av landminer er uakseptabelt mens teknologiske produkter som innebærer forbedringer i helsesektoren som regel har positivt fortegn.
- Men samfunnsvitere jobber med ideologi, holdninger og følelser, og i det terrenget er det vanskeligere å trå riktig og lettere å bli påvirket av kapitalkreftene, mente Andresen.
Kan vi stole på konsernantropologen?
Andresen var skeptisk til etnologen som hadde fått jobb i et mobilselskap som "usability architect" og Norsk Hydros konsernantropolog som skal få indiske bønder til å forstå hvor viktig det er at en kraftverksdam blir bygget. Toppen på det hele, mente han, er at disse folkene bruker sin utdannelse til å forsvare det de gjør.
- Men så er jeg også gammeldags, moralistisk og fullstendig akterutseilt, avsluttet Andresen.
Jensen og Andresen fremsto som de mest kritiske på møtet. Både fra medstudenter og andre lærere ved SVT-fakultetet fikk gründerne fra dette miljøet støtte for sin satsing på egne bedrifter.
Tekst og foto: Arne Asphjell
