På denne siden finner du høringsnotatet om ny fakultetsstruktur og lenker til tidligere artikler og leserinnlegg om saken i Universitetsavisa.

Av Jan Erik Kaarø ___________________________________________________________________________

Her kan du lese hele leserinnlegget som er sendt både til Universitetsavisa og Adresseavisen:

PROFESSORENE BER KOLLEGIET VENTE MED OMORGANISERING

Professorene ved NTNU er lite imponert over argumentasjonen og utredningsarbeidet som ligger til bakgrunn for endringene i fakultetsstrukturen som universitetets ledelse planlegger fra 1. januar 2002. Dette kom klart frem på et møte i "Professorforum ved NTNU" den 3. april 2001 der 35 av universitetets professor var møtt frem for å diskutere temaet "Omorganisering ved NTNU". Spesielt oppsiktsvekkende er det at det alternativet som synes å ha størst oppslutningen blant professorene, nemlig et eget teknologifakultet eller "School of Engineering", ikke er med på ledelsens liste over alternative fakultetsstrukturer. Det vil kunne innebære at en omorganisering fra januar 2002 blir lite levedyktig og derved nærmest bortkastet.

NTNU består i dag av 13 enheter på fakultetsnivå og ledelsen ønsker å redusere antallet til 8 eller færre. For å få dette til ønsker man hovedsakelig å redusere det store antall ingeniørfakulteter som oppstod da NTHs gamle avdelinger i 1996 ble omgjort til fakulteter. Et hovedproblem ved dagens fakultetsstruktur ved NTNU er at sivilingeniørstudiet mangler en styrende hånd. Flere av de tilstedeværende påpekte at diskusjoner rundt sivilingeniørstudiet har vært totalt fraværende i universitets øverste organer, Kollegiet og dekanmøtene, de siste 5 årene. Alternativet med et stort teknologifakultet har vært ansett som politisk dødt fordi det vil kunne oppfattes som en gjenoppståelse av NTH og derved som en reversering av Stortingets vedtak fra 1995 der NTNU ble vedtatt opprettet. Men nå tyder mye på at dette ikke lenger er så kontroversielt - i alle fall så lenge som realfagsmiljøene holdes samlet - og OU-direktør Trond Singsås ved NTNU påpekte i sitt innlegg at den nye Stortingsmeldingen om høyere utdanning åpner for at institusjonene selv velger sin organisasjonsform.

I utgangspunktet hadde leder Sigurd Skogestad i Professorforum tenkt at man på møtet skulle diskutere de alternative forslagene til fakultetsstruktur, men de tilstedeværende professorene var mer interessert i en mer prinsipiell debatt om grunnlaget for omorganiseringen. Dekanus Hans Faanes ved Fakultet for elektroteknikk og kommuniasjonsteknologi hevdet i sitt innlegg at prosessen om organisering har vært preget av manipulering fra ledelsens side. Det foreliggende høringsnotatet skal være utarbeidet med dekanene som styringsgruppe, men Faanes mente at han sjelden har styrt mindre. Da forslaget ble lagt frem for NTNUs over 100 instituttledere og andre administratorer på Røros i januar, var 28 av de 30 som tok ordet negative til høringsnotatet, men dette tok ledelsen ingen notis av. "Det er mulig ledelsen har organisasjonen bak seg", sa Faanes, "men jeg tror ikke de vet hvor langt." Han påpekte også at sivilingeniørutdannelsen står foran den siste og avgjørende fasen i overgangen til 5-årig studieplan, og at en omorganisering nå derfor passer særdeles dårlig. Hans konklusjon var at en omorganisering av fakultetene nok kan være nødvendig, men at prosessen må utsettes 2-3 år.

I debatten ble det påpekt at man savnet en definisjon av fakultets oppgaver, og at man må vente med en omorganisering til vi vet utfallet av Regjerings forslag til nye styringsstruktur ved universitetene der det blant foreslås at lederne skal utpekes og ikke velges som nå.

Dekanus Jan Morten Dyrstad ved Fakultet for samfunnsfag og teknologiledelse gjorde et forsøk på å analysere problemene med dagens fakultetsstruktur. Det "ideelle" fakultetet har stor faglig homogenitet og stor autonomi. Her karakteriseres "stor autonomi" ved at studentene tar omtrent alle sine emner ved sitt eget fakultet. I dagens struktur oppfyller kun det medisinske fakultet begge disse kriteriene. De to gjenværende AVH-fakultetene (sammfunsvitenskapelig og historisk-filisofisk) har også stor autonomi, men er faglig inhomogene. På den annen side er de fleste av ingeniørfakultetene preget av stor faglig homogenitet, men har lite autonomi. Dyrstad mente denne asymmetrien var hovedproblemet i dagens fakultesstruktur og lanserte tanken om et eget teknologifakultet som en løsning for å mer autonome fakulteter. Et alternativ løsning, men mindre realistisk, ville være å en struktur med 25-30 faglig homogene fakulteter eller store institutter. I praksis ville dette innebære at fakultetsnivået forsvant.

Representanter for de mindre fakultetene, som i ledelsens forslag er foreslått innfusjonert i større fakulteter, gikk i sine innlegg imot de foreslåtte endringer, og påpekte spesielt det påfallende fraværet av begrunnelser for de foreslåtte fusjoner. Ledelsen er nødt til å "selge" sine ideer til grunnplanet - for ellers forsvinner entusiasmen - og uten entusiasme er et universitet lite verd.

Professor Sigurd Skogestad
Professor Tor Ytrehus