Den økende konkurransen om arbeidskraft har ført til at NTNU de siste årene stadig oftere har tilbudt høyere lønn innenfor spesielt etterspurte områder. Målet er nå å desentralisere lønnspolitikken, som ledd i styrkingen av lederrollen og den faglige styringen. Dermed ligger alt til rette for at lokale ledere kan fastsette lønna for den enkelte ansatte på individuell basis.

Dilemma
Å kunne tilby dyktige ansatte bedre lønn er ikke bare av det gode. Fakultet for kjemi og biologi ble, under diskusjonen i Kollegiet torsdag, trukket fram som eksempel på at lønnsdifferensiering kan skape problemer for den daglige driften. Her måtte fakultetet gjøre større innhogg i driftsbudsjettet for å lønne sine ansatte, noe som førte til at et ble mindre penger til selve driften.

Dette bød selvfølgelig på problemer - ikke minst fordi godt forskningsutstyr er et viktig argument for å tiltrekke gode forskere. Kollegiet var skjønt enig om at økte bevilgninger vil rette på dette - enige var de også om at det å få økte ressurser er fullstendig urealistisk...

Ingen oppsigelser
Løsningen på slike dilemma vil trolig bli et lavere antall ansatte framover, som til gjengjeld får bedre betingelser i form av lønn og utstyr. En setning i kollegienotatet som kunne tolkes slik at enkelte ansatte kan bli sagt opp som følge av dette, ble fjernet. Dermed står ingen i fare for å miste jobbene sine.

Kollegiet kunne imidlertid ikke vedta føringer for lønngspolitikken. Tradisjonelt er lønnsnivået noe som de ansatte og deres organisasjoner er med på å forhandle fram. Så Kollegiets anbefaling er mer å betrakte som retningslinjer.

Av Tone Kvenild