MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Høyere lønn = færre ansatte? (9.4.01)

Kampen om de gode forskerne tilspisses. Nå åpner Kollegiet for at ledere ved NTNU i større grad skal kunne vurdere lønnsbetingelser på individuelt grunnlag.

Den økende konkurransen om arbeidskraft har ført til at NTNU de siste årene stadig oftere har tilbudt høyere lønn innenfor spesielt etterspurte områder. Målet er nå å desentralisere lønnspolitikken, som ledd i styrkingen av lederrollen og den faglige styringen. Dermed ligger alt til rette for at lokale ledere kan fastsette lønna for den enkelte ansatte på individuell basis.

Dilemma
Å kunne tilby dyktige ansatte bedre lønn er ikke bare av det gode. Fakultet for kjemi og biologi ble, under diskusjonen i Kollegiet torsdag, trukket fram som eksempel på at lønnsdifferensiering kan skape problemer for den daglige driften. Her måtte fakultetet gjøre større innhogg i driftsbudsjettet for å lønne sine ansatte, noe som førte til at et ble mindre penger til selve driften.

Dette bød selvfølgelig på problemer - ikke minst fordi godt forskningsutstyr er et viktig argument for å tiltrekke gode forskere. Kollegiet var skjønt enig om at økte bevilgninger vil rette på dette - enige var de også om at det å få økte ressurser er fullstendig urealistisk...

Ingen oppsigelser
Løsningen på slike dilemma vil trolig bli et lavere antall ansatte framover, som til gjengjeld får bedre betingelser i form av lønn og utstyr. En setning i kollegienotatet som kunne tolkes slik at enkelte ansatte kan bli sagt opp som følge av dette, ble fjernet. Dermed står ingen i fare for å miste jobbene sine.

Kollegiet kunne imidlertid ikke vedta føringer for lønngspolitikken. Tradisjonelt er lønnsnivået noe som de ansatte og deres organisasjoner er med på å forhandle fram. Så Kollegiets anbefaling er mer å betrakte som retningslinjer.

Av Tone Kvenild