- Vi ønsker å benytte vår toårsperiode i Sikkerhetsrådet til å øke interessen og kompetansen for utenrikspolitikk i samfunnet, sa Thorbjørn Jagland i sitt innledningsforedrag. - Vi må ikke bli for nærsynt og selvopptatt, sa han videre, og presiserte at han ønsker en dialog der han trekker på kompetansen i det sivile samfunn. Hans serie på fem samråd denne våren er et ledd i dette. Det var det fjerde samrådet i rekka, og var lagt til NTNU med tema "Norge i Sikkerhetsrådet. Utvidet sikkerhet".

Syv forskere fra Institutt for sosiologi og statsvitenskap og Geografisk institutt ved NTNU, og Institutt for statsvitenskap ved Universitetet i Oslo ga i en maratonpresentasjon der de hver holdt et 8-minuttersinnlegg en oversikt over konfliktbilder og politisk sikkerhet. Lysarkene fra disse presentasjonene ligger på nettet: http://www.ntnu.no/ntnu/info/pressemeldinger/04.01/jagland_samraad/

En interessant konklusjon å notere fra denne gjennomgangen er at det faktisk er færre konflikter i verden i dag enn for noen år siden. Det skyldes at interstatlige konflikter har gått ned, og at den typiske konflikt i dagens samfunn er intern konflikt med borgerkrig. Etter at den kalde krigen er over, er tendensen med at stormaktene tar parti for hver sin side i nasjonale konflikter blitt mindre fremherskende.

Mindre ideologi

Vi ser en tendens til at konflikter blir mindre ideologisk betont, og heller får preg av økonomisk kriminalitet. Dette er for eksempel tilfelle i Angola der opprørsbevegelsen forsyner seg av landets diamantgruver, mens regjeringen tar for seg av landets oljeressurser. Det tragiske er at begge sider av konflikten har fordel av denne situasjonen opprettholdes.

- Det er vanskeligere å håndtere konflikter av denne typen, mente Jagland, som la vekt på at det er viktig å forebygge og løse konflikter før volden tar overhånd. - En bred strategi for konfliktforebygging er et av de viktigste bidrag til fred som det internasjonale samfunnet kan yte, mente Jagland.

Sanksjoner har tvilsom effekt

Når konflikten først er et faktum, er sanksjoner et aktuelt virkemiddel. Men erfaringen med sanksjoner er blandet. Både i forbindelse med Kosovo og Gulf-krigen har det vist seg at sanksjoner faktisk har ført til tap av flere sivile liv enn selve krigen. Derfor er det i grunnen et paradoks at økonomiske sanksjoner ofte trekkes frem som en mer human måte å løse konflikter på enn krigshandlinger. - Økonomiske sanksjoner er vår tids masseutryddelsesvåpen, sier den amerikanske professoren John E. Mueller som kommer til NTNU som gjesteforeleser 4. mai.

I det århundret vi nå har gått inn i, er det mange som mener at tilgang til rent vann i økende grad vil bli en kilde til konflikt, og at det å sikre vannforsyningen i fattige deler av verden dermed blir en viktig utenrikspolitisk og sikkerhetspolitisk sak. I dag er det en milliard mennesker som mangler rent vann, og tallet vil øke i årene som kommer.

Utenrikspolitikk som valgkamptema?

- Vil du legge vekt på utenrikspolitikk i valgkampen, spurte Peder Martin Lysestøl utenriksministeren. - Ja, var Jaglands umiddelbare svar, men etter at en av NTNUs forskere hadde uttrykt skepsis til muligheten for å gjøre dette til et hett valgkamptema, kom også Jagland på andre tanker: - Jeg ser ikke så veldig lyst på det, men jeg skal gjøre hva jeg kan, sa han.

Jagland var storsinnet nok til å avslutte sitt samråd med å invitere de alle 140 deltagerne til en gratis lunsj.

Tekst og foto: Arne Asphjell