Etter uavhengighetsjubileet i 2005 vil oppslutningen om det norske kongedømmet være meget stor. Det vil være et naturlig tidspunkt for Kong Harald å abdisere, tror historiker Erik Rudeng.
Leder av organisasjonen "Fritt ord", historiker Erik Rudeng, ser for seg at kongedømmet får økt legitimitet i årene som kommer, tross i at både stortingspolitikere og tidligere monarkister de siste ukene har tatt til orde for å utrede republikk som alternativ styringsform.
Signingsferd og biografier gir løft
Rudeng tror imidlertid at et vellykket bryllup imellom Kronprins Haakon Magnus og Mette-Marit Tjessem Høiby, med påfølgende signingsferd, vil gi flere royale tilhengere. Det samme vil flere kongebiografier som nå er på trappene. Erik Fosnes Hansen skriver om prinsesse Märtha Louise, mens forfatteren Tor Bomann-Larsen skriver dobbeltbiografien om det selvstendige Norges første kongepar, kong Haakon 7. og dronning Maud.
- Det er all grunn til å tro at Bomann-Larsens agenda vil være å vise at den politisk viktigste personen i det forrige århundre i Norge var Kong Haakon, vurderer Rudeng. Mens regjeringen var innstilt på å overgi seg til tyskerne i 1940, viste kongen politisk klokskap og handlekraft og nektet.
Høydepunktet for monarkiet vil bli 100-årsmarkeringen av det moderne norske monarki i 2005. Det vil også være et naturlig tidspunkt for en konge å abdisere. Arrangementet har forhåpentligvis vært vellykket, oppslutningen er på topp, og en sliten Kong Harald kan komme til å velge å gjøre plass for sønnen, tror historikeren Erik Rudeng.
Politikerne nektet slottspuss
Rudeng analyserte den nye debatten om kongemaktens stilling på et møte arrangert av Vitenskapsteoretisk forum ved NTNU, på Café Ni Muser tirsdag (24. april). Historikeren tror kongefamiliens popularitet vil øke igjen, men spår samtidig at konflikten mellom Kongehuset og mediene vil bli ytterligere skjerpet. Medienes annonsekrig og innbyrdes kamp om "gode" historier vil gjøre dem frekkere og vil også skape flere paparazzier. Oppstyret rundt nye medlemmer i kongefamilien fører til at gamle monarkisttilhengerne vakler i troen, men er også med på å skape ny-monarkister.
Det er Märthas nære venn Ari Behn og vordende dronning Mette-Marit Tjessem Høiby som har vært gjenstand for medieoppstyr og kritikk den siste tiden. Rudeng mener at det store skillet i medienes forhold til det norske kongehuset kom lenge før dette. Det begynte egentlig med rehabilitering av slottet. Informasjon om planer og budsjett lekket stadig vekk fra sentrale kilder både i slottsforvaltningen og i Statsbygg. Mediene kastet seg over dette, og det hele endte med at politikerne nektet bevilgninger til vedlikehold.
- Det var det norske hatet til luksus som kom til syne, kommenterer Rudeng.
Republikk i 2014?
Historikeren tror monarkidebatten kommer til å bli en av skillelinjene i norsk politikk i årene som kommer, og han er spent på hvilket av de større partiene som først tør å programfeste nei til monarkiet. Det vil i så fall garantert miste velgere. Rudeng antar at ikke Arbeiderpartiet tør dette parallelt med at partiet skal føre en ny EU-debatt. - Om de likevel våger, kan det i verste fall koste dem 20 prosent av velgerne, tror Rudeng.
Om ikke Arbeiderpartiet tør, er det i følge historikeren andre republikanere som jobber for endret statsform i 2014. Årstallet er ikke tilfeldig, men faller sammen med 200-årsjubileet for 1814 og unionsoppløsningen fra Danmark.
Tekst og foto: Tore Hugubakken
