Etter vedtak i Kollegiet ble det i fjor brukt 1,2 millioner kroner på et lederutviklingsprogram ved universitetet. To seminar på Røros og et utviklingsprogram inngikk i denne pakken, som omfattet instituttledere, dekaner og fakultetsdirektører. Kollegiemedlemmmene har også deltatt på Røros-samlingene. Dermed hadde de personlig erfaring som grunnlag for diskusjonen om OU-avdelingens rapport om programmet.

- For mye babbel
Som så ofte før var det også i denne saken Trond Andresen som stod for den sterkeste ordbruken.
- Jeg vil ha mindre av generelt babbel og spørrekonkurranser i plenum, sa Andresen om lederseminarene på Røros. Han hadde opplevd mye hoderysting fra deltakerne i gruppearbeidene på disse seminarene, og mente at innholdet i øvelsene skulle ha vært mer konkret.

"Hva gjør vi når gamlingene ikke vil vike plassen for unge og initiativrike?", var et av de spørsmål han nevnte som eksempel på en aktuell problemstilling. Å etablere et nettverk for instituttledere der de kan utveksle erfaringer, var et av Andresens forslag som han synes det var merkelig at OU-avdelingen ikke hadde villet være med på.

Prorektor Kathrine Skretting var enig med Andresen i at nettverk er viktig og støttet ideen med et forum for instituttstyrere.
- Hva gjør man for eksempel når noen underviser med "venstre hånd"? spurte Skretting som eksempel på spørsmål som kan drøftes i et slikt forum. - Instituttlederne er en "nøkkelgjeng", la hun til.

- Lederne må ikke oppleve opplæringen som uvirkelig i forhold til sin hverdag, sa Karl Glad.
- Slik lederopplæring er verre enn ingenting.

Instituttledere får nettverk
OU-direktør Trond Singsaas sa i sin kommentar til diskusjonen at han var enig i at opplæringen må "spisses mer" og treffe bedre. Han ga også uttrykk for at han nå vil bidra til å etablere et nettverk for instituttledere.

Andresen var uenig i vedtaket i denne saken som sa at Kollegiet tok orienteringen fra OU-avdelingen til etterretning. Andresen tok saken til orientering, og med følgende stemmeforklaring (utdrag): "Rapporten underslår den sterke kritikk som kom fra mange mot plenumsopplegget på Røros, som betrakter dette som vrøvlete og bortkastet tid".

Singsaas presiserte at undersøkelsen er bygget helt ut på intervjuer med instituttlederne, og at den ikke var et forsøk på å underslå fakta.

Rektor kommenterte at han synes det var uheldig å bruke protokolltilførsel for å fremme påstander.

Andresen repliserte at han ikke "fantaserte". Han hadde vært på Røros og observert "tullet" som ikke var kommet fram i rapporten.

Enig i synet på 3+2-modellen
Andresen har ved flere anledninger uttalt at han nå vil ut av Kollegiet, bl.a. fordi han er gått lei av å være ensom protestant. Men på dette møtet fikk han faktisk oppleve at rektor Spjøtvoll sa "hør, hør" etter et av hans innlegg. Det var under behandlingen av Stortingsmelding 27 da Andresen forklarte det håpløse i å innpasse sivilingeniørutdanningen i en 3+2 modell.

- Inndelingen av sivilingeniørstudiet i to deler er egentlig to forskjellige debatter, sa Andresen. Ordningen med opptak i fjerde klasse av studenter fra ingeniørhøgskolene fungerer fint og er helt uproblematisk.

- Men oppdeling av sivilingeniørstudiet i en treårig første del som gir Bachelor-grad og et toårig påbygg som gir Master, er noe helt annet.

- Dette vil bety en dramatisk endring av studieplanen og en enorm ekstrabelastning, sa Andresen. - I realiteten vil dette innebære at NTNU skal drive ingeniørhøgskole med to år tilleggsutdanning på toppen, en strategi som vil få dramatiske følger både for rekruttering og prestisje. Sivilingeniørutdanningen er en profesjonsutdanning som må sammenlignes med medisinerutdanningen, og det må vi hevde kraftfullt ved enhver anledning, poengterte Andresen.

Rektor var som nevnt hjertens enig med Andresen i disse synspunktene, og det gjaldt også de øvrige kollegiemedlemmer.

Giske-uttalelse uroer
Karl Glad hadde reist sammen med utdanningsminister Trond Giske inn til byen, og hadde benyttet anledningen til å ta opp akkurat dette spørsmålet med ministeren. Han ble bekymret da Giske sa at dette var klart for medisin, men at han ikke ville ta standpunkt nå til sivilingeniørutdanningen. - Ta kontakt med saksordføreren i Stortinget og få inn kommentarer i proposisjonen, var Glads råd til NTNUs ledelse.

Tekst og foto: Arne Asphjell