- I årene som kommer blir ikke det avgjørende om man kan kalle seg et universitet. Det viktigste blir å tilfredsstille kvalitetskravene til et universitet. Dette sa Gudmund Hernes i sin festtale til NTNUs nye doktorander.
- Jeg regner med at antall universitet her i landet vil fordobles de neste 10-15 årene, sa Hernes, og poengterte samtidig at ordet universitet ikke er noen garanti for kvalitet.
- Det viktigste blir ikke nå om man kan kalle seg universitet – det viktigste er om man holder kvalitet. Det viktigste blir ikke gjennomstrømning ved universitetene, men det som strømmer gjennom studentenes hoder mens de er der. Det viktigste er ikke om man kan tildele doktorgrader, men doktoravhandlingenes innhold. Det viktigste er ikke hva institusjonen heter, men hva den yter. Faglig anerkjennelse er ikke noe man får – anerkjennelse er noe man vinner, understreket Hernes.
Verden har hundrevis av universiteter ingen har hørt om. I fremtiden vil adelsmerket være å kunne droppe ”universitet” helt. - Vi snakker ikke om ”Université de Paris, Sorbonne” – vi sier bare ”Sorbonne”, eller ”Oxford” eller ”Stanford”, fremholdt Hernes.
Kvalitetskriterier
Hernes trakk bl.a fram følgende kvalitetskriterier for vurdering av et universitet:
Orginalitet: Et universitetsmiljø har høy kvalitet når det er nyskapende.
Nedslag: Forskningen utløser kreativt arbeid hos andre og høyner nivået til et kollektiv av forskere.
Nettverk: Et universitet er ikke en administrativ enhet, men først og fremst et faglig fellesskap som spenner over alle land.
Produktivt, kollegialt og vitalt var andre adjektiv Hernes brukte for å beskrive et læresteds kvalitet. Et produktivt og vitalt miljø vil trekke til seg unge spirer som utfordres og oppmuntres til å overgå sine egne forventninger.
Globalisering
- Forskning er den mest globale av alle virksomheter, sa Hernes. - Nye idéer trenger seg gjennom alle grenser og de internasjonale nettverk er avgjørende. Det finnes ingen særnorsk fysiologi eller særnorsk fysikk. Og da gjelder dette: Skal norske forskere komme med, må de ha noe å fare med – noe som gjør at andre søker til dem fordi det gavner andre i deres faglige arbeid.
Hernes pekte på at høyere utdanning globaliseres. For Australia er salg av utdanning landets fjerde største eksportinntekt. MIT har planer om å legge alt sitt kursmateriell ut på nett. Kvalitet blir lettere å vurdere - de fremste standardene blir bare et tastetrykk unna. MIT tør å gjøre dette fordi de vet at få kan slå dem på kvalitet. Og det gir en positiv virkning ved at studenter og lærere vil ønske å dra til læresteder som MIT fordi de vet det er der de finner de beste kolleger og engasjerte lærere.
Ved de gode universitetene vil forskning og undervisning gå i ett, særlig på hovedfags- og doktorgradsnivå. Ledelse vil si å gå foran – særlig kvalitetsledelse. Særlig i motbakkene. For som det står malt med rosemaling på Ustetindhytta: ”Ingen kjem til fjells på ain flat veg”, sa Hernes henvendt NTNUs unge doktorander. - Det å være forsker er et eksistensielt valg, sa han, der man kan regne med et fetere liv hvis man velger en annen karriere. Men et fetere liv gir ikke et rikere liv, selv om det skulle gi mer uttelling.
Orgastiske forskeropplevelser
- Ved et universitet med høy kvalitet vil du kunne virke sammen med folk som driver med det de er drevet av. Folk som ved det de gjør, viser hva det er verd å bruke livet på. Folk som har opplevd de emosjonelle gledene ved intellektuelt arbeid – den intense gleden ved å lære noe nytt, nesten hver dag, hevdet en engasjert Hernes.
- Slike opplevelser kan gi orgastiske opplevelser som gir etterskjelv gjennom hele livet. Selv beviste jeg et lite teorem innen stokastisk teori i 1968 som ennå gir meg rislinger nedover ryggen. Det er en opplevelse jeg aldri kunne kjøpt, uansett lønnsavtale eller lederbonus, sa Hernes.
Du finner både Hernes' og rektors tale i sin helhet på nettet.
Tekst og foto: Arne Asphjell