Både fysikk og raffinert matemnatikk må til for å forklare mange av de fenomener vi observerer i dagliglivet. Dagliglivets fysikk engasjerer Sir Michael. Men er det klassisk mekanikk eller kvantemekanikk som er mest nyttig for forståelsen av fenomener i grenseland? Når kan lys oppfattes som en strøm av partikler, og når må det beskrives som en bølgebevegelse? Slike spørsmål er professor Sir Michael Berry opptatt av. Han er professor i fysikk ved Bristol University i England, men er vel så engasjert innenfor matematikken. Å kunne kommunisere sin viten på en forståelig måte til almenheten, ligger ham også sterkt på hjertet. I juni er han med på å arrangere en konferanse om betydningen av bilder i kommunikasjonen mellom mennesker.

"Nobel-pris" med bismak
Når han nå har fått æren av å være årets Onsager-foreleser ved NTNU, er det en en mer positiv utmerkelse for Berry enn den han fikk i fjor. Da ble han tildelt "The Ig Nobel Prize" i fysikk. Ikke alle vitenskapsmenn er like begeistret for å få en Ig Nobel. Det er nemlig noe så sjeldent som et vitenskapelig humorblad som står bak tildelingen; "Annals of Improbable Research". Både bladet og prisen vier oppmerksomhet til vitenskapelige arbeider og oppdagelser som "ikke kan og heller ikke bør gjentas".

Legen Arvid Vatle fra Stord fikk for eksempel Ig Nobel i medisin i 1999 for sin omfattende studie av hvilke flasker og beholdere folk benytter til sine urinprøver.

Svevende frosker
Berry fikk Ig Nobel i fysikk i fjor for sitt arbeid med "leviterende frosker", dvs. frosker som svever fritt i luften. "Levitation without meditation" kaller Berry fenomenet. Frosken svever i et magnetfelt fordi den gjøres "diamagnetisk". Frosken er i utgangspunktet ikke magnetisk, men den består stort sett av vann, og i vann kan det induseres såkalt diamagnetisme ved hjelp av strøm. De magnetiske kreftene balanserer tyngdekraften, og frosken svever.

Å få frosker til å sveve er vel ikke det som står øverst på vitenskapens liste over uløste oppgaver, og det er nok også årsaken til at Berry fikk prisen sammen med en nederlandsk kollega. Men i motsetning til en del andre vitenskapsmenn, ser Sir Michael på det som en ære å bli innlemmet i dette selskapet.

Populariseringspris
I sin pressemelding vedrørende tildelingen, sier professor Berry at han føler seg beæret fordi han alltid har sett det som en viktig oppgave å gjøre fysikken forståelig og å bringe den ut til folket, og ser på prisen som en bekreftelse på at han har lykkes med det.

- Noen bedømmer kvaliteten på vitenskapelige arbeider ut fra seriøsiteten til forskerne, sier Berry. - Men det er mange eksempler på at god vitenskap kan være moro, og vitenskap trenger slett ikke være kjedelig for å være å være av høy kvalitet. Utdeling av Ig-prisene støtter et slikt syn, mener Berry.

Omtalen av Berry og hans svevende frosker har ført til at han har fått en rekke henvendelser både fra forsker-kolleger og allmenhet. For eksempel ble han kontaktet av "sko-ingeniører" som lurte på om han kunne hjelpe dem å utvikle "leviterende joggesko"!

Tekst og foto: Arne Asphjell

Du kan lese mer om Berrys meritter på hans egne hjemmesider:
http://www.phy.bris.ac.uk/staff/berry_mv.html

Onsager-forelesningen kan du lese om på:
http://www.math.ntnu.no/onsager/

Ig-nobelprisenes historie finner du også på nettet:
http://www.improb.com/ig/ig-top.html