Den kenyanske opposisjonelle Wamwere er selv torturoffer. Under konferansen vil han fortelle om sine erfaringer. Arrangementet finner sted i universitetslokalene på Lade (Auditorium F 1) med start klokka 10.00. Det er professor Arnulf Kolstad som arrangerer konferansen sammen med SOS Rasisme.

HIV som torturvåpen
Bernt Hauge i SOS Rasisme kan ut fra egne erfaringer konstatere at asylsøkere fra autoritære regimer i den tredje verden nå oftere opplever å ha blitt påført HIV gjennom påtvunget seksuell omgang. Dette har vært benyttet som et ledd i den tortur de er utsatt for. Hauge mener norske myndigheter gjør for lite for å slåss mot tortur.

– Norge har tiltrådt torturkonvensjonen. Men man har ikke en eneste tverrfaglig enhet som arbeider med å forebygge eller bekjempe tortur, sier Hauge. Innlegget hans bærer tittelen "Om rent praktisk å ta torturerte på alvor – for å bekjempe tortur."

Tortur og asylpolitikk
Professor Kolstad er opptatt av at kampen mot tortur må koples til asylpolitikken.

– I Norge får vi befatning med det først og fremst gjennom flyktninger og asylsøkere som søker beskyttelse her i landet. Urovekkende mange av dem som har vært utsatt for tortur, er blitt påført skader og utsatt for nedverdigende behandling, sier Kolstad.

Psykologiprofessoren har selv ført en årelang kamp på vegne av asylsøkeren Peter Kyemaire, som Kolstad huset i lang tid før Kyemaire ble tvangssendt ut av landet.

– Snur ryggen til ubehagelige fakta
– Vår evne til å beskytte oss mot ubehagelig informasjon er velutviklet. Vi skygger unna for mye av det vi plages av og finner avskyelig eller frastøtende. Vi snur enten ryggen til det, lar være å ta det inn over oss, trekker på skuldrene eller bagatelliserer og omskriver virkeligheten. Alle disse reaksjonsmåtene tas i bruk når vi står overfor ubehagelige fakta. Vi har en uvilje mot å bli konfrontert med uvanlig eller foruroligende informasjon, hevder han.

Kolstad vil ta opp disse spørsmålene i foredraget, som har tittelen "Om torturister og dem som gjør tortur mulig" Professoren har mange ganger undret seg over mangelen på reaksjoner fra folk flest på den urettferdighet mange opplever. Til tross for utstrakt informasjon om hva som faktisk foregår når det gjelder vold og undertrykkelse, slag og tortur, daglig hundsing, kollektiv avstraffelse, dødsskvadroners drap, voldtekt, psykologisk terror.

– Hvorfor reagerer ikke folk overfor grusomhetene? Når de blir kjent med og står overfor andres lidelser og smerte – særlig lidelser som skyldes brudd på menneskerettighetene – hvorfor reageres det da så ofte med fornektelse, unngåelse, passivitet, likegyldighet, rasjonalisering eller tilsløring.

Kan forklares
Fra elementær sosialpsykologi kjenner man begrepene kognitiv forutinntatthet, partiskhet og ensidighet.

– Det man kaller ’bias’ – at vi velger ut den informasjonen som passer oss, og som bekrefter det vi allerede vet eller "vil" vite. I det ekstreme tilfelle kan informasjon som oppleves truende å ta inn over seg faktisk stenges ute fra bevisstheten. Med sansene og deler av bevisstheten fatter vi nok hva som foregår, men skynder oss å sette et filter på plass, sånn at vi kan styre unna det som truer. Informasjonen får plass i et slags "svart hull i hjernen" – en blind sone av blokkert oppmerksomhet og selvbedrag, sier professor Kolstad.

Av Tore Oksholen