Instituttene må få økonomisk uttelling for nyskaping. Dette var et av de råd professor Sigmund Waagø fikk fra kolleger, da han inviterte til idédugnad om hvordan strategiplanen for nyskaping best kan realiseres.
NTNU har satt etablering av nye virksomheter på dagsorden og vedtatt en strategi for nyskaping. Nå blir det avgjørende spørsmålet hvordan planen best skal omsettes i praksis.
- Nå er det stuerent å være opptatt av nyskaping, sa Waagø til kollegene han hadde invitert til idédugnad i regi av det gjenopplivede forum Gründerstart.
- Nyskaping skal være en integrert del av universitets tre virksomhetsområder: utdanning, forskning og formidling. Men både Waagø og hans kolleger som har erfaring fra det daglige instituttlivet, er skjønt enige om at det ikke er enkelt å motivere instituttene til å bruke trange budsjetter og knappe ressurser til å stimulere til bedriftsetablering.
Forskningsrådet satser
Erfaringen tilsier at økonomiske incentiver er avgjørende. - Informasjons- og påvirkningsjobben blir mye lettere hvis det finnes gulrøtter, sa Waagø.
En pengesekk for denne type aktivitet finnes i form av Forskningsrådets FORNY-program. 220 millioner kroner skal brukes for å stimulere nyskaping ved universitetene i perioden 2000-2003. FORNY-potten er tredelt: Infrastrukturmidler som går direkte til universitetene; prosjektmidler som går direkte til kommersialiseringsenhetene; og incentivmidler som deles ut ved hver ny etablering.
Ved Universitetet i Tromsø og på Kjeller får forskningsmiljøet som er fødselshjelper for ny virksomhet sin del av FORNY-programmets incentivmidler. På Kjeller deles tilskuddet 50/50 mellom etablerer og modermiljø. Her i Trondheim er det Leiv Eriksson Nyfotek (LEN) som får hele potten med incentivmidler. Diskusjonen på Gründerstart-møtet tyder på at LEN må regne med å miste noe av FORNY-midlene de får i dag. Fagmiljøene som avler nye bedrifter ønsker sin del av potten.
Nettverk av entusiaster
Det ble sterkt poengtert at det administrative støtteapparat rundt eksternfinansiert virksomhet må fungere godt. Nedlegging av SINTEF B-virksomheten er det tydeligvis stor skepsis til. B-virksomheten fungerer utmerket i dag, og det må være garantert at den erstattes av noe bedre, før denne muligheten fjernes. En klar konklusjon fra idédugnaden er at det må bygges opp et nettverk av entusiaster ved instituttene som kan virke som "påvirkningsagenter" i nyskapingsarbeidet. Instituttlederne må trekkes med, og nyskaping må inn som et integrert del av forskningsstrategien.
Tekst og foto: Arne Asphjell
