MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Ny-gammel metode for konservering av matvarer (7.6.01)

fisk.jpg
- Se, denne sebra-fisken er like fin etter å ha ligget på torvmyr i to år, sier seniorforsker Yngve Børsheim. Det brune fargestoffet vi vanligvis forbinder med torvmyr er fjernet fra laboratorieversjonen, som minner mer om eplesyltetøy.

Ved Institutt for bioteknologi har urgamle metoder for konservering av matvarer blitt gjenstand for vitenskapelig utprøving. Forsøkene viser at fisk som oppbevares i torvmyr ikke blir fordervet. Metoden kan representere et interessant alternativ til nedfrysing.

Professor Terence Painter ved Institutt for bioteknologi fikk ideen for 15 år siden, men det er først i de siste årene at det er blitt seriøs forskning av det, med støtte fra Forskningsrådet. Ideen var å gjøre som de gamle vikinger, konservere matvarer i torvmyra. Vikingene brukte også torv i drikkevannet de tok om bord i båtene sine, for at det skulle holde seg friskt under seilasen.

Painter og flere medlemmer av staben ved instituttet og Nobipol har de to siste årene drevet forsøk med oppbevaring av akvariefisk i små beholdere med masse fra torvmyr. Forsøkene viser klart at fisken ikke blir fordervet når den forvares på denne måte. - Dette er helt utrolig, det synes ikke at denne sebra-fisken har ligget oppbevart i romtemperatur i to år, sier en entusiastisk seniorforsker Yngve Børsheim.

Flere teorier
Torvmyr, som består av mose som er blitt presset sammen gjennom hundreder av år, viser seg å være et utrolig effektivt konserveringsmiddel. For eksempel er det i torvmyr funnet 6.000 år gamle rester av brød som har vist seg å være i god behold. Lite tilgang på oksygen har vært en av teoriene som forklarer holdbarheten. En annen teori er at torv inneholder kjemiske forbindelser som kalles tanniner - organiske molekyler som blant annet er virksomme ved garving av lær - og som virker som konserveringsmiddel. Basert på de forsøk som er gjort, har Painter lansert en ny teori om at det er et spesielt sukkerstoff, oxopolysakkarid, som sørger for konserveringen.

Resultatene fra forsøkene ved Institutt for bioteknologi ble publisert i Elseviers fagtidsskriuft "Innovative Food Science & Emerging Technologies" nummer 2 i år. Den engelske post-doc stipendiaten Simon Ballance ved instituttet sendte en kopi av den meget vitenskapelige artikkelen til det kjente engelske populærvitenskapelige tidsskriftet New Scientist, som umiddelbart plukket opp tipset. I sitt siste nummer (2. juni) har New Scientist en artikkel om den norske "myrmetoden" for konservering av fisk.

Grunnlag for ny næringsutvikling
- Vi tror dette kan bli et spennende de alternativ dagens metoder for konservering av fisk, sier professor II ved instituttet, Bjørn Christensen.
- Metoden kan nok ikke erstatte kjøling og frysing. Men den kan være et aktuelt supplement til eksisterende metoder, og som kan bidra til store besparelser, sier Christensen.

Vil dette bety at den norske oppdrettsfisken som sendes med fly til Japan vil ligge på en seng av torvmyr om noen år?

- Det er ikke først og fremst de gamle metodene vi ønsker å gjenoppta, sier Christensen. - Å grave ned i myra eller å pakke fisk inn i mose er nok ikke så realistisk eller ønskelig. Det vi sikter mot er å anrike og renframstille det aktive oxopolysakkaridet i en form, slik at det kan videreutvikles til en ny konserveringsteknologi som kan tilpasses ulike produkter. Vi håper at dette kan gi ny næringsutvikling på emballerings- og konserveringssiden, med de store gevinster dette kan innebære i næringsmiddelindustrien, spesielt fiskeriene, understreker Christensen.

Tekst og foto: Arne Asphjell


Her kan du lese artikkelen i New Scientist.