På Lerchendal Gård pågår nå seminaret "The university as an actor in economic development" med flere prominente deltagere både fra inn- og utland. I tillegg til flere foredrag, er det lagt inn tre paneldebatter. Tema for gårsdagens (7.6) paneldebatt var kommersialisering av forskningsresultater.

Her fikk universitetene klar beskjed fra avdelingsdirektør Anne-Lise Hilmen i Forskningsrådet: - Myndighetene har lagt alt til rette for at universitetene kan bidra til etablering av ny virksomhet. Nå er det opp til universitetene å gripe denne muligheten og vise at de kan få det til, sa hun. Hilmen mener at universitetene er for svake i sin tilnærming til denne saken. Oppgaven får ikke nok oppmerksomhet fra universitetsledelsen, hevdet hun. Hun sa videre at det er for få professorer som er aktive på dette feltet, og at de er for overlatt til seg selv. - Dere må ta det institusjonelle ansvaret dere har for denne oppgaven mer alvorlig, understreket Hilmen.

To hindre
Hva er de viktigste hindre for at universitetene skal bli motorer i nyskaping? To forhold ble spesielt trukket fram i diskusjonen: Opphavsrett og støtteapparat. Retten til egne oppfinnelser (IPR: Intellectual Property Rights) og de inntekter som kan følge av dette er et springende punkt. Flere understreket viktigheten av at deler av inntekten av oppfinnelser blir ført tilbake til forskningsmiljøet som avlet ideen.

Et godt fungerende støtteapparat er viktig for å få til nyskapingsprosessen. Støtteappratet må ikke bli for byråktratisk. Professor Bratbergsengen fra Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap tok til orde for at nyskapingsmidlene må kanaliseres direkte til universitetene. Det er uheldig at Forskningsrådet fungerer som en mellomstasjon, mente Bratbergsengen som påpekte at universitetene selv er nærmest denne prosessen og vet best hvor midlene gir best effekt.

Bratbergsengen foreslo også at inkubatorfunksjonen burde være en integrert del av fakultetet. Hvert fakultet, sin inkubator.

Eksemplets makt
Dosent Magnus Klofsten ved Universitetet i Linkøping pekte på eksemplets makt som en viktig faktor i å lykkes med et godt nyskapingsmiljø. - En "science park" med tusen ansatte oppfattes som et spennende sted for unge mennesker, sa han. Han fikk støtte av Clustra-direktør Karl Klingsheim som sa at hvis man har suksess og lykkes vil det skape et miljø som avler nye suksesser.

I tilknytning til debatten om et byråkratisert, administrativt støtteapparat kom det et hjertesukk fra Eoin O'Neill, innovasjonsdirektør ved Trinity College, som mente at investorsiden (venture capital business) av og til kunne tilhøre de verste byråkrater.

Stefan Sanger fra Chalmers i Gøteborg hevdet at jo eldre gründeren er, jo langsommere blir veksten i virksomheten.

Den andre akademiske revolusjon
Professor Henry Etzkowitz fra State University of New York hevdet i sitt foredrag om universitetets nye rolle at universitetene nå er inne i sin andre akademiske revolusjon. Den første var mot slutten av 1900-tallet da vi fikk "forskeruniversitetet" - en mye sterkere fokus på forskning. Revolusjonen universitetene gjennomgår i dag karakteriseres av "The Entrepreneurial University" med prioritering av etablering av ny virksomhet og bygging av nettverk. Dette påvirker også universitetets organisasjon, sa Etzkowitz, som spår at vi vil få se en trilateral allianse mellom myndigheter, universitet og industri.

Tekst og foto: Arne Asphjell