Laboratoriesjef Steinar Gulliksen ved Laboratoriet for radiologisk datering (Raddat) stiller nå krav til myndighetene om at de må påta seg et nasjonalt ansvar for radiokarbondatering.

Tre alternativer
– Det er frustrerende. Tiden løper fra oss. Nå føler jeg at vi står foran et endelig veivalg, sier Gulliksen om framtida til Norges eneste C-14-laboratorium. Han skisserer tre mulige scenarier:
1) Nedleggelse.
2) Fortsettelse med nåværende utstyr.
3) Et fullverdig og nytt laboratorium.

Løsning nr. to kommer neppe til å rekruttere unge forskere til laboratoriet. Den vil heller ikke tilfredsstille økte krav om raske og billigere dateringer. Da går det mot nedleggelse, hvis ikke nytt utstyr kommer på plass.

Bedre med nytt utstyr
Raddat er et nasjonalt laboratorium for radiologiske dateringer som i dag ligger inn under Vitenskapsmuseet. Brukerne er alt fra universitetsinstitutter til diverse historielag og arkeologisk museer. Over 40 forskjellige institusjoner benyttet seg av Raddat i perioden 1996-1999. I dag utføres der undersøkelser med utstyr som gir både god datering og pålitelige resultater. Men utstyret er gammelt og tidkrevende. Hver prøve tar fra ett døgn til én uke å utføre, og Gulliksen og co kan maksimalt utføre 500-600 av dem i året. Dagens utstyr krever relativt store biter av et objekt for at en analyse kan gjøres riktig. Små objekter, som frø, kan ikke dateres.

De siste 15 årene er det blitt utviklet utstyr, såkalte dateringsakselleratorer, (AMS-utstyr) som kan måle C-14 i materialmengder på 1/1000 av størrelsen som Raddat nå trenger. Måletida kan samtidig reduseres fra ett døgn til 15-20 minutter. En aksellerator gjør 3.000-4.000 prøver i året. Det er dette utstyret Gulliksen nå ønsker tilgang til.

850 prøver i fjor
I fjor ble det ved NTNU utført om lag 850 aldersbestemmelser, hvorav 500 var radiometriske målinger med eget utstyr, mens 350 ferdig preparerte prøver ble sendt til aksellaretorlaboratoriet i Uppsala for måling av C-14-innholdet.

– Norge er snart det eneste landet i Norden som ikke har muligheter til å gjøre slike undersøkelser, sier Gulliksen bekymret.

Trenger 20 mill.
I nærmere ti år har det blitt søkt om midler til å oppdatere laboratoriet. Problemet er at denne type fellesutstyr ikke blir prioritert på budsjettet til en enkelt institusjon. I denne saken har hverken Forskningsrådet eller universitetene ville bevilge 20 millioner over sine budsjetter. Håpet er nå at departementet tar ansvar.

– Bruk oljepenger!, sier Gulliksen. Han viser til en interdepartemental gruppe som drøfter bruk av midler fra oljefondet, som ikke vil ha skadelige virkninger på norsk økonomi. Kjøp av utstyr og tjenester i utlandet, som for eksempel vitenskapelig utstyr, vil ikke ha inflasjonsdrivende virkning.

Honnør fra brukerne
De siste fem årene er det 200 forskere og 100 doktorgradskandidater og hovedfagsstudenter som har benyttet seg av laboratoriet. Særlig er klimaforskere avhengig av laboratoriet. – De fleste av brukerne synes vi gir verdifull kompetanse og gode råd, påpeker laboratoriesjefen. Han får 100 prosent støtte av forsker Eiliv Larsen ved Norges geologiske undersøkelse (NGU)e. Larsen er leder av det store forskningsprogrammet innen klima, Norpast, og mener at dagens klimaforskere har et stort behov for å gjøre datering med det nye AMS-utstyret. Dagens laboratorium på Gløshaugen har ikke sjanse til å følge med i den teknologiske utviklingen slik det er i dag.

Tekst og foto: Tore Hugubakken