Gjennom en serie korte demonstrasjoner vil forskerne la interesserte få del i sine kunnskaper om mennesket og naturen på denne delen av Møre gjennom 10.000 år.

Gravrøyser og gårdsrester
Hele søndagen får publikum anledning til å se i mikroskop på bittesmå pollenkorn og kiselalger, studere bor og borekjerner, fotografier, kart og flintredskaper som er funnet. Innimellom skal professorene Arne B. Johansen og John O. Solem, samt førsteamanuensene Thyra Solem og Birgitta Berglund fortelle hvordan klima og landskap etter siste istid og fram til i dag har skiftet og gjort området beboelig.

På vestre del av Tjeldbergodden er det funnet graver, utkikksplasser og groper. Gravrøyser og steinlegninger har bidratt til studiet av gravskikker i bronsealder og keltertid. Funnmaterialet har gitt rike muligheter til studier av steinteknologi og materialbruk knyttet til tidlig jordbruk og etablering av gårdsboplasser. Kystlandskapet har bidratt til å kaste lys over spørsmål angående kontakt med de store innlandsområdene i øst og hvordan fjordmunninger har tiltrukket seg folk og gitt utgangspunkt for maktsentre.

Industrianlegget
Ilandføringen av naturgass fra Heidrunfeltet på Haltenbanken til Tjeldbergodden i Aure kommune førte til en av de største industrietableringene i fastlands-Norge i 90-årene. Metanolfabrikken, som eies av Statoil og Conoco, er en av verdens største med en årlig produksjon på 830.000 tonn. I tllegg finnes det her også to store gassanlegg og en bioproteinfabrikk.

Også etter at anlegget står ferdig er det mulig å orientere seg i forhold til det landskapet som fantes før anleggsstart. Rapporten fra forskerne ved Vitenskapsmuseet gir gjennom tegninger og fotografier veiledning om hvordan sporene fra fortiden kan finnes.