Det mener i alle fall professor John Ehrenfeld. - Jeg er svært optimistisk på vegne av faget. I flere land er det klare tegn på en begynnende institusjonalisering av både faget og begrepet «industriell økologi».

"Gudfaren" på besøk
Slik konkluderte nestoren, eller «gudfaren» som han betegnes av kolleger ved Program for industriell økologi, i foredraget «Industriell økologi - ti år tilbake og ti år framover» seminaret om industriell økologi som Norges tekniske vitenskapsakademi (NTVA) arrangerte på Lerchendal Gård torsdag og fredag. Han ville imidlertid ikke gjette på når den noe kryptiske termen «industriell økologi» for alvor vil gli inn i det språket.Årsaken er at folk flest ifølge Ehrenfeld «don`t have a clue» om hva industriell økologi er. Dette til tross for at flere ideer med utspring i fagmiljøet har fått god klangbunn i samfunnet.

- «Alle» kjenner til resirkulering, men de færreste vet at det er vårt fagmiljø som lanserte tankegangen, illustrerte en engasjert - og miljøbevisst - amerikaner.

Ut til folket
Institusjonalisering av industriell økologi var grunnmuren i Ehrenfelds tanker om historien og særlig framtida til faget han selv var med å utvikle på slutten av 80-tallet. En lydhør forsamling av forskere, studenter og representanter fra Statoil og Hydro fikk skissert et par enkle grep for at også miljøer utenfor akademia skal bli kjent med faget, noe som ifølge John Ehrenfeld er en forutsetning for en institusjonalisering.

- Språket vi bruker må tiltale folk. Det er dessverre ikke tilfellet i dag. For å få gjennom budskapet må vi redefinere mange av fagtermene. Vi kan ikke overbevise folk om at vi har noe å si så lenge vi ikke snakker samme språk, fastslo han. Mer pensummateriale, på ulike alderstrinn og nivåer, er ifølge Ehrenfeld en sannsynlig konsekvens av en mer folkelig språkdrakt.

Om han var gjerrig med konkrete faglige spådommer, delte Ehrenfeldt rundhåndet ut komplimenter til NTNU og Program for industriell økologi. - NTNU er blant universitetene som er kommet lengst i Europa, lød attesten fra den anerkjente industriøkologen.

Bærekraftig mobilitet
Biler sto sentralt under seminaret. Det var på forhånd knyttet en viss spenning til hvorvidt Liv Gjønnes fra el-bilprodusenten Think Nordic ville komme med en invitt til ulike fagmiljøer på Gløshaugen. Men hun hadde håndbremsen på og avviste at det foreligger planer om samarbeid med NTNU. Studenter ved Program for industriell økologi bør heller vurdere å banke på døra hos Statoil eller Hydro. Sistnevnte selskap er muligens det beste alternativet siden selskapet ifølge forskningsleder Laila Ellingsen etterspør stadig flere sivilingeniører med spesialkompetanse innen miljøvern. Dessuten satser Hydro tungt på å framstille biler med hydrogen som energikilde.

- Bærekraftig mobilitet er et prioritert forskningsområde, konkluderte Ellingsen.

NTNU har et eget tverrfaglig program for industriell økologi (IndEcol) som har eksistert siden 1998. Her drives det både undervisning og forskning.

Industriell økologi er også et satsingsområde innen forskningsprogrammet P2005.

Tekst og foto: Trond Oldertrøen