13 av landets 16 høgskoler med ingeniørutdanning deltok i testen, som ble gitt til de nyopptatte studentene høsten 2000. Testen besto av 16 ulike oppgaver. Noen hadde svaralternativ, andre svar måtte studenten begrunne. Oppgavene var valgt ut med tanke på å teste grunnleggende fysikkunnskaper som krefter og bevegelse; Newtons lover, friksjon og elektrisitet.

Resultatene viste at mange har mangelfull forståelse av helt sentrale fenomener og begreper i fysikken. Prøven hadde 20 oppnåelige poeng, og gjennomsnittsresultatet lå på åtte poeng. Jentene fikk dårligere resultat enn guttene.

Test deg selv
Vanskelighetsgraden på oppgavene varierte. Her er en oppgave som bare 6,3% av deltakerne svarte riktig på:

Astronauter som befinner seg i et romskip i verdensrommet er vektløse. Hva er det som gir denne følelsen av å være vektløs?

a. Det virker ingen krefter i det hele tatt.
b. Det virker ingen tyngdekraft.
c. Det er bare tyngdekraften som virker.
d. Summen av kreftene på astronauten er null.
e. Det virker bare andre krefter enn tyngdekraften.

Over halvparten svarte alternativ b, og det er feil. Det riktige svaret er faktisk c. Hvis du ikke får det til å stemme med egne fysikkunnskaper, anbefaler vi at du ringer en fysikkprofessor.

Færre studerer fysikk
Andelen elever som velger fysikk i videregående skole har holdt seg stabilt de siste 15 årene. Om lag 10 prosent av årskullet tar 2FY, 8 prosent tar 3FY. Men for fysikkrelaterte universitets- og høgskoleutdanninger går studenttallet ned. Antall studenter ved begynnerkurset i fysikk ved UiO er mer enn halvert siden midten av 1990-tallet.

- Det er nesten ingen fysikklærere i den videregående skolen som er under 50 år, sier Carl Angell ved Fysisk institutt UiO, og legger til at tilveksten er ekstremt liten i forhold til avgangen. Om noen år vil det bli en katastrofal manko på fysikklærere, sier Angell. Årsaken er dagens trend der de unge har en tendens til å velge korte og kjappe utdanninger som gir god lønn, sier Angell og nevner økonomi og IT som eksempler.

Ved NTNU har opptaket til fysikk realfag holdt seg stabilt de siste årene, og for fysikk siv.ing-studiet er opptaket økt fra 100 til 120 per år. - Men det er en nedgang på fysikk realfag i forhold til opptaket for 8-10 år siden, forteller fakultetsdirektør Anne-Ma Hogstad.

- Du må være en ekstrem idealist for å satse på en karriere i skolen, mener Angell. - Først seks års studier og så ett år med praktisk pedagogisk utdanning - mer lån og dårlig lønn. Bare et par fysikkandidater tok pedagogikk ved UiO siste år. De fleste fysikere velger næringslivet, der de er sterkt etterspurt. Det går følgelig mot en krise for fysikkfaget i den videregående skolen.

Av Arne Asphjell

Du finner mer om fysikk-undersøkelsen på nettet:
http://www.fys.uio.no/skolelab/#anchor243440