I desember 2000 leverte Ingar Glenn Pedersen inn sin avsluttende hovedoppgave (diplomoppgave) i sivilingeniørstudiet ved NTNU. Sju måneder senere venter han fortsatt på eksamens-sensur.
- Jeg synes dette er helt uakseptabelt, sier Pedersen. For to uker siden ringte han sin faglærer for å spørre om sensur. Han fikk da vite at hans oppgave enda ikke var gjennomgått. Dette synes Pedersen er kritikkverdig. Ifølge det interne eksamensreglementet ved NTNU skal det foreligge sensur på en slik oppgave innen tre måneder. Etterpå følger noen påkrevde papir-runder i administrasjonen, slik at det vil ta mellom tre og seks måneder før kandidaten offisielt får dokumentasjon på at han eller hun kan kalle seg sivilingeniør.
Avhengig av vitnemål
For tiden jobber Pedersen i selskapet Cap Gemini Ernst & Young Group. Han er avhengig av å ha CV med vitnemål når han skal presentere seg for nye kunder. I verste fall ryker f.eks mulighetene for prosjektjobber i utlandet hvis ikke Pedersen kan dokumentere at han er blitt sivilingeniør. Og det kan han per dags dato ikke gjøre.
For sensor skal oppgaven være overkommelig, mener Pedersen. Han forteller at hovedoppgaven er på 130 sider, pluss et vedlegg på et par hundre sider.
Professor Steinar Andresen ved Institutt for telematikk er en av to sensorer for Pedersens oppgave. Han opplyser at sensurarbeidet nå har startet, men at det gjenstår et møte med den eksterne sensoren. Andresen hadde håpet å bli ferdig før 1. juli, men innser at også den fristen vil ryke.
Telematikkprofessoren mener det ikke står på viljen til å bli ferdig med sensuren: - Vi rekker rett og slett ikke alt innenfor de oppsatte tidsfrister.
Andresen innrømmer at han har flere sensurlik i skapet, men påpeker at han neppe er den eneste faglærer som strever med å komme ajour. Pedersens oppgave er likevel den som er mest forsinket hos Andresen.
- Generelt problem
- Normalt tar det én arbeidsdag å lese skikkelig gjennom en oppgave. Men det må man ha tid til sammen med de andre gjøremålene. Vi har ikke nok resurser til alltid å rekke slike frister. Så enkelt er det, sier Andresen og mener det er et generelt problem i offentlig sektor at man gjerne vil strekke seg lenger, enn det finnes ressurser til å gjøre.
Av Tore Hugubakken
