Førsteamanuensis Elin Kjørsvik og post-doc stipendiat Katja Reitan står klare til å ta i mot storinnrykk på standen NTNU har sammen med SINTEF.

Forskningsprogrammet CALANUS er et av NTNU-prosjektene innen havbruk som presenteres på AquaNor. Dette prosjektet omhandler bruk av dyreplankton, som er første ledd i næringskjeden som skal skaffe nok fôr til oppdrettsnæringen. Det produserers store mengder dyreplankton (zooplankton) i havet - ti ganger så mye som fiskeproduksjonen. En hovedoppgave er å finne en egnet metode for å filterere ut de små organismene.

Oppdrettsinfo på nett
Katja Reitan arbeider med EU-prosjektet Aqua-Flow som er en nettbasert informasjonstjeneste om europeiske forskningsprosjekter av interesse for oppdrettsnæringen. 19 europeiske land deltar i prosjektet. Informasjonen er tilgjengelig på norsk, og holdt i en kortfattet form.

Katja gjennomførte store deler av doktorgraden sin ved Brattøra Forskningssenter, der hun nå arbeider som post-doc stipendiat. Hun kommer opprinnelig fra Bodensee i det sørlige Tyskland. Hun har funnet seg en Sintef-trønder, som også arbeider innen havbruksforskning. De to ser ut til å gro fast forskningsmiljøet i Trondheim.

Vellykket konferanse
Førsteamanuensis Elin Kjørsvik var veileder for Katjas doktogradsarbeid. Hun var også leder for programkomiteen for den nettopp avsluttede konferansen Aquaculture Europe. Den vellykkede konferansen samlet 375 deltagere fra 47 land. Kjørsvik forteller at konferansen fokuserte på utviklingsapotensialet i havbruksnæringen, og hvordan denne næringen skal unngå noen av de fallgrubene jordbruket har gått i. I denne forbindelse sikter Kjørsvik først og fremst til at landbruket ikke har tatt signaler på sykdom alvorlig nok. - Vi vil at sjømat skal være sikker og god mat, poengterer Kjørsvik.

Fisk og velferd er et område det forskes på ved Sintef/NTNU, og som også presenteres på utstillingen. PÅ NTNU-standen kan du se en fisk som har en sensor i buken. Denne sensoren registerer fiskens hjertefrekvens. Dermed kan forskerne finne ut om fisken er stresset. Denne type aktivitet hører inn under et av NTNUs nyeste, faglige satsingsområder, nemlig havbrukskybernetikk.

Fragmentert miljø
Elin Kjørsvik er ikke fornøyd med organiseringen av NTNUs innsats på dette feltet. Miljøet er for fragmentert, mener Kjørsvik. En del av aktiviteten er samlet ved forskningssenteret på Brattøra, men ellers er forskningen spredt på mange fagmiljø: Biologi, bioteknologi, biokjemi, marin teknikk og teknisk kybernetikk for å nevne noen av de aktuelle miljøene. Men Kjørsvik ser også gledelige trekk i utviklingen. Både NTNU og Forskningsrådet har utpekt marine ressurser til et satsingsområde. Dette har vært til hjelp og inspirasjon. Men det er fortsatt for liten økonomisk innsats på feltet, mener Kjørsvik. Hun synes det er en gledelig økning i tilgangen på studenter til fagområdet. I vår var det 37 som gjennomførte grunnkurset i havbruk.

Vekstnæring
"Den blå revolusjon" var betegnelsen fiskeriminister Otto Gregussen brukte om dyrking av havet og den eventyrlige veksten i havbruksnæringen, i sitt innlegg under åpningen av konferansen. Næringen har hatt sitt beste år noensinne, og den årlige produksjonen av oppdrettsfisk har nå passert fangsten av villfisk. Forskerne tror havbruk vil bli en større næring enn olje for Norge i fremtiden.

Tekst og foto: Arne Asphjell

Aktuelle lenker:
http://www.aquaflow.org/