Skaffe bopel. Kjøpe bøker. Hente lånet. Høre forelesere. Skrive notater. Finne venner. Finne studentformen. Etter knapp en uke er de nye studentene blitt litt varmere i trøya, og litt mer studenter.
Kaja Bakkejord er nesten 20 år og fra Trondheim. Fredag stod hun opp kvart på sju for å komme tidsnok til seminarundervisning. Men enten har det stått feil i katalogen eller så har hun lest feil. Rommet var i hvert fall helt tomt. - Da fikk jeg kjøpe noen bøker, sier Kaja smilende på Dragvoll. Hun synes den første uka har gått greit og har begynt å skaffe seg ex.phil.-bøker. Filosofibiten, som andre gruer seg til, synes Kaja virker spennende. Hun røper at hun har lest halvparten av ”Sofies Verden” av Jostein Gaarder, men at det er nesten ti år siden. Men kanskje plukker hun den fram igjen. Hun har vært på noen forelesninger.
- Der var det noen som sendte lapper og tekstmeldinger, avslører Kaja. Hun synes hun ikke kan gjøre slike ting midt i en forelesning: - Det er på tide å være litt seriøs.
Kajas utdanningsplan er klar. Etter ex.phil. vil hun studere kunsthistorie og etter det ta Kunstakademiet, enten her i byen eller i utlandet.
- Jeg aner jo ikke om det er det som kommer til å skje, men det er det jeg ser for meg nå, sier Kaja som bestemmer seg for å debutere på lesesalen:
- Det er der lesesalen er, ikke sant?

Kø, kø, kø
Den trafikkerte stripa på Gløshaugen kan være et mareritt å komme gjenom en tidlig dag i semesteret. Som i dag. Bankkø, matkø og gåkø overalt. Men for en ny student kan det også være en aldri så liten ekspedisjon.
Studentorganisasjoner roper: ”Bli med på¨UKA”, ”Hopp i fallskjerm”, ”Dans med oss”, ”Lag lys på Samfundet”. Ferske studenter blir dynget ned med brosjyrer og reklame for aktiviteter. Men enkelte har også begynt studiene.
Utenfor auditorium 2 står noen av dem som sild i tønne og vet ikke om de skal gå inn eller bort. Foreleseren har nemlig ikke dukket opp. Inne i auditoriet venter blant andre Jahn Arne Johnsen og Steinar Skjerven. Jahn Arne finner fram timeplanen, og får nok en gang bekreftet at det i dag skal være forelesning i kretsteknikk i tre timer. En foreleser dukket opp i første, men foreløpig har ingen kommet til andre.
- Er dette representativt for uka som har gått? Bare kaos?
- Nei, det har gått på skinner, sier Jahn Arne som får støtte fra Steinar.
Førsteårsstudentene på datateknikk synes det har vært en avslappende førsteuke, men i neste uke begynner øvingene.
- Mange studenter koker øvinger. Ja, dere vet hva koking er?
- Nei, svarer Jahn Arne, mens Steinar setter på seg et Monalisa-smil og sier han har hørt litt om det.
Foreleseren dukker aldri opp, og Jahn Arne og Steinar rusler for å finne resten av gruppa. De har en prosjektoppgave å gjøre: De skal illustrere faget datateknikk med papp og strikk.

Fiskeøynepizza
Elisabeth Høvik og Cecilie Gjengedal er begge marinstudenter og kollektivsamboere på Moholt.
- NTNU er større enn vi trodde, sier jentene som begge er fra Bergen. Større, men ikke så veldig skummelt. For Cecilie har gått ett år på Handelshøyskolen, og Elisabeth har vært ute i den store verden og reist. Da blir ikke NTNU skremmende. Men én ting er de fryktelig spent på. Og det er opptaksprøvene for å bli med i linjeforeningen Mannhullet. Marin er nemlig kjent for å ha beinharde prøver.
- Jeg har hørt at i fjor måtte de skrape panna ned mot grusen, og så måtte de spise pizza med fiskeøyne, gremmes Elisabeth. Hun sier at det blir snakket om hva som kan skje i år, og at det ikke høres bra ut.
- Men kan dere ikke bare sykemelde dere eller finne på en unnskyldning for at dere ikke har tid?
- Nei, for da må vi visst ta det opp igjen neste år, svarer bergensjentene som tror det skal gå bra: både opptaksprøvene og studiene ellers i Trondheim.

Tekst og foto: Tore Hugubakken