Endringene gjelder fra og med NTNU-valget i høst. Den såkalte "Kvalitetsreformen" (Stortingsmelding 27) er bakgrunnen for vedtaket. Stortingsmeldingen er oppfølgeren til Mjøsutvalgets arbeid.
Eksterne: Har 2 representanter, får 4.
Kollegiet størrelse reduseres totalt fra 13 til 11 representanter.
Mer penger - mindre tid
Det blir mer økonomisk lukurativt å sitte i Kollegiet. Kollegierådet vedtok på samme møte at alle som sitter i Kollegiet skal få honoraret for vervet som et tillegg til sin egentlige lønn. Det vil si at Kollegievervet nå blir sett på som en tilleggsbelastning.
Dette blir gjort blant annet for å utjevne forholdene mellom de eksterne og de interne representantene. Generelt sett er det normalt å ta på seg eksterne styreverv som et tillegg til sin egentlige jobb. På NTNU har imidlertid de interne vitenskapelige og teknisk-administrative representantene i de siste årene hatt 50 prosent frikjøpt tid til å jobbe med kollegiesaker. Denne forskjellen blir nå utjevnet slik at alle har vervet som en tilleggsbelastning. For de to studentrepresentantene blir det imidlertid ingen endringer. De kan fortsatt vie seg 100 prosent til sin gjerning.
Det nye styrehonoraret ble i utgangspunktet satt til 80.000 kroner pr. år. Enkelte i Kollegierådet syntes imidlertid dette var litt for mye. Enden på visa ble at saken ble sendt over til Universitetsdirektøren som fikk fullmakt til å sette et nytt beløp, fortrinnsvis lavere enn de 80.000 som ble foreslått.
Uryddig nyordning
Leder av Norsk tjenestemannslag (NTL) ved NTNU, Sturla Søpstad, er misfornøyd med den nye ordningen. Han foreslo en delt løsning på møtet, der et personlig styrehonorar kunne blitt kombinert med et frikjøp på 25 prosent. Søpstad ble imidlertid nedstemt med 17 mot 10 stemmer.
NTL-lederen tror nyordningen kan gi en situasjon der representantene ikke får tid til å sette seg godt nok inn i sakene. Han synes også at den nye ordningen er uryddig, siden det ikke sies noe klart om når representantene skal vie seg til Kollegiearbeid.
- Formelt sett skal ikke noe Kollegiearbeid gjøres i arbeidstida med den nye ordningen, men vi vet alle at det kommer til å bli gjort likevel, sier han. - Før var det mye ryddigere. Da visste de nærmeste overordnede hvor mye tid Kollegiearbeidet tok. Nå er det opp til den enkelte, og den enkeltes overordnede, å finne tid, fortsetter Søpstad.
Rett til å vedta endringer
Kollegierådet (Kollegiets rådgivende organ) har ifølge Universitetsloven rett til å vedta endringer i Kollegiets sammensetning. Kollegierådet består av dekanene fra alle fakulteter, samt et utvalg representanter fra de vitenskapelig ansatte, de teknisk administrative, midlertidig ansatte og studentene. Mer informasjon på http://www.ntnu.no/administrasjon/k_raadet.html.
Av Even Gran
Les mer om NTNU-valget 2001