Temaet var "Bevilgninger til utdanning og forskning: Norsk forskning til internasjonalt nivå!?" Til stede var et knippe valgkampslitne politikere, samt en forsamling middelaldrende menn (vi talte sju kvinner) på tilhørerplass. Stedet var Teknostallen.

Én lærdom kan trekkes etter fredag formiddags valgmøte: Teknostallen egner seg ikke spesielt godt til temperaturfylte møter. Med et politikerpanel delvis skjult bak overdimensjonerte potteplanter (vi så aldri noe til Ingvild Vaggen Malvik for bare yuccapalme) og tilhørerne vaglet rundt i kafeteriaen som for anledningen gjorde tjeneste som galleri, var den visuelle kontakten mellom panel og publikum rent sporadisk. Men lyden var upåklagelig.

Spark og spøk
– Vi må gjøre noe med byråkratiet, ellers blir det ikke mer til forskning, fortsatte Venstres representant, mellom hyppige spark i retning SV, som ifølge Johansen er "det eneste partiet i Norge som ikke bestemmer noe som helst.”

Mens Høyres Inge Lønning som vanlig sparket i alle retninger, men spesielt mot Arbeiderpartiet. – Det er mye som ikke henger i hop i det norske utdanningssystemet, konstaterte han, med tydelig adresse til statssekretær Randi Øverland i KUF, som satt ved hans side. Lønning fortsatte: – Dersom vi tror en ovenfra og ned-styring av det norske utdanningssystemet er det rette, går det galt. Det som trengs, er en grunnleggende fristilling av norske universiteter.

Eksstatsråd Jon Lilletun, KrF, ga til beste en nederlandsk anekdote, om noen bygdefolk fra kysten, som Kongen ga en gave: Folket fikk valget mellom å få bygget et universitet, eller de kunne få innvilget skattefrihet. De valgte universitet.
– Jeg lurer på hva de ville valgt i dag, fortsatte Lilletun – som et aldri så lite, ukristelig spark til prestekollega Lønning, som i likhet med partisjef Petersen har gjort skattelettelser til sitt mantra.

Forskning og presse
Et tilbakevendende tema i panelet var hvor lite interessert mediene er i forskning som del av valgkampen.
– Det å dra på bygda og snakke om forskning, slår ikke så godt an. Og den som skal slå gjennom i mediene med slike tema, skal jammen være oppfinnsom, fortsatte Lilletun: – Det er ikke så svært mange ganger vi har opplevd at dette er blitt etterlyst av journalistene.

Det var da Johansen våget å komme med sin bekjennelse om dystre konjunkturer for forskingen.

Malvik benyttet anledningen til å love mer penger til FoU. – De som underviser, er de samme som forsker. For å få tid til å forske, må ressurser frigjøres slik at undervisningen får gode nok kår, sa hun. SV-representanten fant det opportunt å poengtere at partiet har for vane å gjøre opp sine budsjett i balanse. Da hun skulle forklare hvor SV vil ta pengene fra, viste hun nok en gang til Forsvaret.

Gunnar Sand fra Sintef mente på sin side at den manglende prioriteringen av bevilgninger får en til å lure på om man kan tro på politikerne. – Når Stortinget har hatt OECD-nivå som mål siden midten på 80-tallet, uten at man har beveget seg et skritt nærmere, sier dette noe om politikernes troverdighet, mente Sand.

Teknokratiets forsvarer
Så fikk professor Martin Ystenes slippe til med sine beklagelser over statsrådenes manglende høyere utdanning. Han avsluttet innlegget med å slå fast at "man må vite hva man snakker om." Underforstått: Skal man være politiker med ansvar for dette området, bør man helst ha høyere utdanning selv. Lilletun repliserte umiddelbart slik til Ystenes: – Jeg håper du ikke er så arrogant som du høres ut. Mens Johansen utnevnte professoren til "teknokratiets forsvarer."

– En gyllen regel bør være at en lege ikke bør bli helseminister, og så videre. Bare ett unntak, og det er at jeg kunne godt tenke meg en teolog som kirkeminister.
Sa teologen Lønning. Før han kommenterte de kommende regjeringsforhandlingene som de borgerlige partiene helt sikkert ville starte med førstkommende tirsdag. – De forhandlingene har vi allerede begynt, sa en seiersikker Høyremann.

Ikke alle var like enige.

Av Tore Oksholen