Han er het kandidat til å overta som rektor ved Universitetet i Oslo. Onsdag var han innleder under det første valgmøtet på Gløshaugen. Han hadde fått i oppdrag å fortelle hvilke strategiske utfordringer NTNU står overfor. Underdal burde kjenne temaet. For seks år siden ledet han utvalget som planla hvordan det ”nye” universitetet skulle organiseres og drives. I utvalget satt også nåværende prorektorkandidat Julie Feilberg og ti andre personer.

Terningkast fire eller fem
Stemmer dagens NTNU-landskap med det kartet som Underdal leverte til statsråd Gudmund Hernes 18. oktober 1995?

– Jeg vil gi NTNU anno 2001 terningkast fire eller fem, litt avhengig av hvilke deler av driften man kikker på. Fortsatt finnes det områder som kan forbedres. Det gjelder kanskje særlig innen forskningen, hvis man skal dømme etter nasjonale evalueringer de siste årene.

Men det har tatt lang tid å omdanne de tidligere UNIT-delene til en felles enhet?

– Det overrasker meg ikke. I 1995 hadde jeg ingen tro på at dette skulle gå fort, fordi slike prosesser tar lang tid og krever tålmodighet. Særlig er det krevende å få folk til å bryte gamle vaner og lære å jobbe sammen på nye måter. Praktisk tverrfaglighet i stor skala krever nesten et generasjonsskifte på universitetet.

Nordens MIT?
Og sammenligningen med Massachusetts Institute of Technology har for lengst blitt en tom klisjé?

– Den sammenligningen stammet fra Stortinget, og ikke fra Underdalutvalget. Slik benchmarking er egentlig ganske meningsløs, fordi det er enorme forskjeller mellom norske breddeuniversitet og amerikanske eliteuniversitet. Først og fremst gjelder det tilgangen på ressurser. MIT rekrutterer jo de beste studentene fra hele verden. NTNU må være NTNU, men det skader jo selvfølgelig ikke å lete etter gode eksempler i USA som kan gi inspirasjon.

Tvekamp i Oslo
Om en knapp måned kan professoren komme til å overta som rektor etter Kaare Norum i Oslo. Valget holdes den 8. oktober, og Underdal konkurrerer om vervet med fysikkprofessor Eivind Osnes.

Også i Oslo har temperaturen i valgkampen vært relativt laber. – Jeg tror ikke dette nødvendig skyldes at ansatte og studenter engasjerer seg lite i universitetspolitikk. Det kan like gjerne være en konsekvens av at det er lite polarisering mellom kandidatene, mener Underdal.

Hvis han i stedet hadde vært rektorkandidat ved NTNU, ville han ha rettet fokus mot følgende to hyperviktige saker; Å stålsette universitetet for overgangen til mer resultatorientert finansiering av virksomheten; og å ruste seg til å møte konkurransen fra nye aktører på utdanningsmarkedet.

Rådet fikk våre lokale kandidater aldeles gratis av Underdal i hans innledning på onsdagens valgmøte.

Av Jan Erik Kaarø