- Norske statsministre har vært for svake i forskningspolitikken, og regjeringene vil egentlig ikke ha råd fra forskerne, hevder rektor Kaare R. Norum ved Universitetet i Oslo.
Den avtroppende UiO-rektoren serverte kraftsalvene på et møte som Norges tekniske vitenskapsakademi (NTVA) arrangerte mandag kveld, der temaet var "Norges forskningsråd".
Finansdepartementet bestemmer
Norum beklaget Finansdepartementets altfor sterke innflytelse i norsk forskningspolitikk, og hevdet at våre forskjellige statsministere aldri har vist styrke eller vilje til å gi forskningen den plassen den bør ha i norsk politikk. Nemlig på øverste styringsnivå.
– Norske forskere, blant annet jeg selv, har tilbudt regjeringen råd. Men den vil ikke ha råd. I land som Finland, Sverige og USA har forskningsmiljøene direkte kontakt med toppolitikere, over finansdepartementene. Statslederne bruker universitetsprofessorer som nære rådgivere. I Norge var det i år første gang at de norske universitetsrektorene fikk møte Stoltenberg samlet, sa en litt oppgitt Norum.
Må ha forskningsråd
"Trenger Norge et forskningsråd?" var tittelen på NTVAs møte på Lerchendal gård, der rundt 50 personer fra NTNU/Sintef-miljøet var til stede. Foranledningen for i det hele tatt å stille spørsmålet, er det som ser ut til å være en økende misnøye blant norske forskere, med nasjonens forskningspolitikk.
For lite penger går til grunnforskning. For lite penger går til forskning i det store og hele. Og for mange av pengene bindes opp i store programmer, hevdes det.
Så hvilken rolle spiller Norges forskningsråd oppe i alt dette?
Flere Råd?
Foredragsholderne var, i tillegg til Norum, Dag Flaa fra Norsk Hydro (og tidligere kollegierepresentant ved NTNU) og Halvor Stenstadvold fra Orkla ASA. Alle tre har førstehånds erfaring med å sitte i Forskningsrådets organer, og alle tre var enige om at jo, forskningsråd må vi ha.
Norum ivret for to forskningsråd i framtida: ett for grunnforskning (basert på forskerinitierte prosjekter) og ett for anvendt.
- Som en byråkratisk kommune
Dag Flaa, som også viste til USA og Sverige, ga ikke uforbeholden tilslutning til tanken om et grunnforskningsråd. Men han understreket at Forskningsrådet trenger kraftig omorganisering for å fungere skikkelig. – Det er ikke-inkluderende, byråkratisk og organisert som en kommune. Omtrent slik som universitetene, sa han.
Den minst kritiske av de tre var utvilsomt Halvor Stenstadvold. Han viste til flere områder hvor ting må forbedres, men mente at dagens organisering er grunnleggende riktig.
Av Lisa Olstad
