Andresens forslag om å gi mer tid til prosessen fikk bare hans ene stemme. Rektor Spjøtvolls forslag om å la Arkitekt, plan og billedkunst (APB) inngå i "Teknologifakuletetet" fikk tre stemmer, Dag Flaa og Mari-Ann Einarsrud stemte også for dette. Ellers var det bare små endringer som ble gjort i vedtaket, i forhold til den opprinnelige innstillingen som Kollegiet fikk seg forelagt.

Plasseringen av Arkitekt, organiseringen av Vitenskapsmuseet og Elkrafts tilhørighet var de tema som fikk mest oppmerksomhet i diskusjonen.

Gjennomføringen behandles senere
Trond Andresen fremsatte også forslag om at "ingen skal sies opp som følge av omorganiseringen". Dette ble ikke tatt opp til votering, men kommer opp når Kollegiet i neste møte skal behandle prosessen videre. På dette møtet blir også NTNUs personalpolitikk egen sak.

Kollegiets vedtak innebærer at omorganiseringen formelt skal tre i kraft fra 1.januar 2002. Til denne datoen skal både valgte dekaner og ansatte fakultetsdirektører være på plass i de nye fakultetene.

Hva skal "Teknologifakultetet" hete?
Likevel er det helt klart at mye vil mangle i den nye organisasjonen ved årsskiftet. Størst utfordringer står kanskje "Teknologifakultetet" overfor, som vil omfatte fire nåværende fakulteter. Konstruksjonen mangler også navn, ettersom Kollegiet ga tydelig uttrykk for at "Teknologifakultetet" ikke er noe godt begrep.

Tidlig i debatten ble det klart at det ville bli flertall for å omorganisere fakultetene. I tur og orden flagget representantene sitt syn på at saken hadde vært godt nok utredet og at vedtaket nå måtte fattes.
- Jeg tror ikke vi finner noe bedre tidspunkt for å omorganisere om vi utsetter saken, sa Kristin Grimstad.

"Med ryggen inn i fremtiden"
Vararepresentant Dag Flaa (møtte for Karl Glad) mente at NTNU er overmoden for å redusere antall fakulteter:
- De som går inn for en status quo-løsning beveger seg inn i fremtiden med ryggen først, hevdet han.

- Det gamle teknologimiljøet gjorde en alvorlig stratgisk feil i 1995/96 da de gikk inn for å beholde mange, små fakulteter. Det ble en boomerang fordi universitetes hovedprofil ikke fikk noen entydig, "tung" talsmann. Ideelt sett burde vi hatt bare ett teknologifakultet, til nød to. Da ville vi vært på linje med Massachusetts Institute of Technology (MIT) som i sin tid ble brukt som modell for NTNU, sa Flaa.

- Undervisning og forskning viktigst
Rektor Emil Spjøtvoll mente at fakultetenes behov for profilering var blitt sterkt overdrevet i høringsrunden.
- Kommende studenter søker på fag og bryr seg ikke om hvilket fakultet faget tilhører, sa han.

- Det er innen undervisning og forskning vi gjør oss synlige, ikke gjennom organiseringen. Gode eksempler på dette er instituttene for produktdesign og industriell økonomi og teknologiledelse. Disse miljøene har stor søkning og får mye oppmerksomhet, selv om de hører til nivå tre i organisasjonen, fremholdt rektor.

Var styret manipulert?
Den eneste motstanderen av den nye fakultetsstrukturen fikk opp temperaturen ved å hevde at Kollegiet var blitt manipulert.
- Selv om dekanene visstnok skal ha fungert som styringsgruppe, så er de motvillig slept inn i noe som de egentlig ikke ønsker. Dekanene er spilt ut mot Kollegiet, og omvendt. Jeg vil karakterisere dette som manipulering, sa Trond Andresen. Han hevdet videre at Kollegiet hadde lullet seg inn i "a selfcongratulatory atmosphere".

...og Dragvoll-representantene burde ikke blande seg
- Vi er i ferd med å vedta å bruke kirurgi på en frisk pasient som ikke skjønner at han trenger operasjon. Vi får ikke bedre undervisning og forskning ved å flytte byggeklosser. Vi har et universitet som har gått fra å være faglig ledet til å bli administrasjonsstyrt. Jeg tror at Kollegiet hadde tjent på å være litt mer ydmyke og lytte til de 150 professorene som undertegnet oppropet om å utsette denne saken, fortsatte Andresen.

Han brukte spesielt tungt skyts mot Dragvoll-representantene i Kollegiet.
- På universitetet gjelder prinsippet om "ikke-innblanding i andres anliggender". Det burde Dragvoll-representantene ha respektert. De burde ikke stikke kjeppen inn i maurtuen på Gløshaugen, sa han.

Det fikk prorektor Kathrine Skretting til å reagere. - Andresens argumentasjon blir helt feil. Vi har ett universitet og Kollegiet har et felles ansvar for hele virksomheten, understreket hun.

- Mangler folkeskikk
Siri Beate Hatlen tok et personlig oppgjør med Andresen.

- Du viser en total mangel på respekt for dine kolleger i Kollegiet, og det har du gjort gang på gang de siste tre årene. Det du sier er over grensen for god folkeskikk, sa en tydelig opprørt Hatlen.

- Når du beskylder hele Kollegiet for å være manipulert av rektor og direktør går det langt over grensen. Dette har du gjentatt gang på gang offentlig. Vi andre tolv i Kollegiet er ikke dumme fordi om du veldig ofte blir stående alene, sa hun.

- Jeg er ingen diplomat. Jeg sier det jeg mener, svarte Andresen.
- Jeg vet at mange på grasrota mener at Kollegiet er manipulert av Hovedbygningen i denne saken.

Arkitekt laber på samarbeid
I den videre debatten ble arkitektenes organisatoriske tilhørighet et hett tema. De har faglig nær tilhørighet til Byggfakultetet, som nå blir en del av "teknologifakultetet". Samtidig har de også tilknytning til kunst og design, og det er bekymringen for at disse miljøene kan drukne i et teknologifakultet som er hovedbegrunnelsen for at de organiseres i eget fakultet.

- Arkitekt vil bli litt odde i et teknologifakultet som samler tyngden rundt siv.ing-studiet, sa Bente Rasmussen.

- Arkitektene sier de er tverrfaglige, men de velger heller å ansette i eget miljø den tverrfaglige kompetanse de har bruk for, mente rektor Spjøtvoll. Arkitekt må utvide sitt tverrfaglige samarbeid med andre, la han til.

Det er nok her vi finner forklaringen på at det nye arkitektfakultetet, gjennom vedtaket i Kollegiet, instrueres til å utvikle samarbeidsformer på tvers av fakultetsgrensene.

Museumsnøtten
Flere av representantene følte at organiseringen av Vitenskapsmuseet var en vanskelig nøtt. Behovet for å ivareta museumsfunksjonen med de ressurser det krever, kommer i motsetning til ønsket om å la de to instituttene ved museet få en organisatorisk tilknytning til fagmiljøet ved universitetet. Etter forslag fra Mari-Ann Einarsrud ble det vedtatt at man skal søke å holde fagmiljøene ved museet samlet, men at man samtidig lar arkeologi og kulturhistorie tilhøre HF-fakultetet organisatorisk, mens naturhistorie legges til "Fakultet for naturvitenskap".

Sterke bånd Elkraft-Elektronikk
Rektor og Trond Andresen klarte i fellesskap å fremføre de faglige argumenter som skulle til for at kollegiemedlemmene ble overbevist om at Elkraft må få fortsette sitt samboerskap med elektrokollegene.

- Den faglige basis i "teknologifakultetet" er hovedsaklig mekanisk, sa rektor, mens Elkraft finner de fag som skal inngå i studieprogrammet ved Elektro-fakultetet. Andresen fremholdt at det har vært en rivende utvikling innen kraftelektronikk, og at båndene til elektromiljøet har forsterket seg i de senere årene.

Tekst og foto: Arne Asphjell og Jan Erik Kaarø