MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Statsbudsjettet: Glede ved NTNU (11.10.01)

spjotvoll.jpg
Rektor Emil Spjøtvoll er særlig fornøyd med at NTNU får ekstra penger til å finansiere innføringen av det femårige sivilingeniørstudiet.

Finansiering av det femårige sivilingeniørstudiet, friske forskningsmidler, nye stipendiatstillinger og penger til vitenskapelig utstyr. Dette er de viktigste årsakene til at NTNU-ledelsen i år er godt fornøyd med det framlagte statsbudsjettet.

- Først og fremst er det gledelig at vi nå har fått gjennomslag for finansiering av det femårige sivilingeniørstudiet, i form av en budsjettøkning på 54 millioner kroner, sier rektor Emil Spjøtvoll.

NTNU utvidet i 1997 sivilingeniørutdanningen med ett semester og det første studentkullet med fem års utdanning fullfører studiet i 2002.

Kvalitetsreformen
Stortingsmelding 27 om høyere utdanning, "Gjør din plikt - Krev din rett. Kvalitetsreform for høyere utdanning" har som overordnet mål å sikre økt kvalitet i utdanningen. NTNU har fått 24,3 millioner i tilknytning til innføringen av reformen.

- Det er positivt at reformen følges opp med penger. På den andre siden har vi fått inndratt midler i form av reduksjon på 337 studieplasser, som departementet forutsetter skal fordeles på de allmennvitenskapelige fagene, slik at den reelle økningen likevel ikke er så stor. Men tross alt er bevilgningen et signal i riktig retning og vi må regne med at dette følges opp med nye bevilgninger, sier Spjøtvoll.

Blant de tiltak som må finansieres, er utvikling av faste studieløp, omlegging til ny gradsstruktur, nye evalueringsformer og en generell heving av kvaliteten på studietilbudet.

Friske forskningsmidler
I NTNU-budsjettet er det lagt inn en ny post på 12,6 millioner til strategisk forskning. Midlene skal blant annet brukes til arbeid innenfor de fire tematiske satsingsområdene i Forskningsmeldingen og til en egen forskerlinje i medisin.

- Retningslinjene slår positivt ut for oss, fordi de tematiske områdene i forskningsmeldingen - marin, medisin, IKT og energi og miljø - sammenfaller med NTNUs egne satsingsområder, sier Spjøtvoll.

I tillegg kommer en bevilgning på over 30 millioner som er øremerket til vitenskapelig utstyr. Ønsket om flere rekrutteringsstillinger er imøtekommet i form av 24 nye stipendiatstillinger.

- I den sammenheng er det viktig at stillingene nå for første gang er finansiert slik at det er en reell dekning av utgiftene som følger med, konstaterer Spjøtvoll.

Nye studieplasser til medisin, psykologi og IKT
NTNU får 143 nye studieplasser innenfor profesjonsstudiene, fordelt med 80 studieplasser i teknologifag, 55 i medisin og åtte i psykologi.
- Dette er imidlertid ikke nok til å fullfinansiere den planlagte opptrappingen innenfor IKT-studiet, sier Spjøtvoll.

- Finansieringsmodell svekker teknologistudiet
I tilknytning til statsbudsjettet legges det også fram en ny finansieringsmodell for høyere utdanning. Modellen legger opp til at finansieringen skal følge studentene, med ulik vekt for de ulike typer studier.

Ved NTNU er man sterkt bekymret over den vekting som er lagt på sivilingeniørutdanningen, det vil si hvilken "pris" man har lagt på studiet ut fra en kostnadsvurdering.

- Dersom denne modellen blir stående, vil den svekke teknologiutdanningen. Årsaken er at det er langt mellom den pris som at satt på sivilingeniørstudiet og de faktiske kostnader, sammenlignet med andre studieretninger, sier NTNUs rektor Emil Spjøtvoll.