NTNU er blant de beste i klassen i å få gjennomslag for søknader til EUs femte rammeprogram for forskning. NTNU deltar per i dag i 72 EU-finansierte prosjekter og har fått innvilget 13 såkalte Marie Curie Training Sites.
I siste søknadsrunde fikk NTNU tildelt ti nye Marie Curie Training Sites (MCTS), som skal tjene som sentre for mottak av europeiske doktorgradsstudenter. Denne heder og medfølgende finansielle støtte, gis til laboratorier og forskningsgrupper som er unike i europeisk sammenheng. Dermed har NTNU 13 MCTS-er, og det er få europeiske universitet som kan oppvise et tilsvarende antall.
MR og plankton
MR-senteret er for eksempel en av MCTS-ene ved NTNU, men også NTNU-forskning innen resirkulering av aluminium, flerfasestrømning, plankton i havet, marin kybernetikk, kjemisk prosessteknologi, konstruksjon av kretsbrikker og effektive tørketeknikker er blant de områdene som har gitt vårt miljø MCTS-status.
Totalt tilføres NTNU 23,6 mill. kroner for drift av sine Training Sites i løpet en fireårsperiode. I praksis betyr dette at 113 utenlandske doktogradsstudenter kan få et opphold på ni - ti måneder ved NTNU.
Totalt er det utpekt nærmere 500 Marie Curie Training Sites innen EU.
Totalt 70 prosjekter
EUs femte rammeprogram går over fire år i perioden 1999-2002 og har en total ramme på vel 14 milliarder Euro. NTNU er inne i vel 70 prosjekter i dette programmet, og det medfører at universitetet mottar en støtte på til sammen 16 millioner Euro (128 mill. kroner). 23 av disse programmene koordineres av NTNU.
Forberedelsene til sjette rammeprogram, som starter neste år, er nå i gang.
En fullstendig liste over NTNUs EU-prosjekter og MCTS'er er lagt ut på våre EU-sider på nettet: http://www.ntnu.no/intersek/Research/EU/5rammeprogram.html
EU-eksperten Bruce Reed
Engelskmannen Bruce Reed er NTNUs EU-konsulent, mannen som hjelper våre fagfolk med finpussen av søknadene, slik at de lettere skal få aksept hos ekspertene som evaluerer for kommisjonen i Brüssel.
- Det er svært viktig for et universitet å delta i det europeiske, faglige fellesskapet, mener Reed, og viser til at de britiske lærestedene med den høyeste rangering og den beste økonomien - for eksempel Imperial College og Cambridge University - de deltar også i konkurransen om EUs forskningsmidler.
Verdifullt samarbeid
De innser betydningen av å knytte seg opp mot internasjonale forskningsgrupper, teambygging og kunnskapsoverføring, understreker Reed, og poengterer flere ganger i samtalens løp at den "tacit learning" som følger av internasjonalt samarbeid er avgjørende i forskningssammenheng.
"Tacit learning" betyr i denne sammenheng den ikke så lett kvantifiserbare læring og kunnskap som opparbeides gjennom å delta i internasjonale forskningsgrupper - hvor står en med egen forskning i det internasjonale bildet, hvordan drives forskningen ved andre læresteder osv.
Prøv - og prøv igjen
Reed understreker at man ikke må gi opp å få innpass i EU-systemet fordi om de første søknader mislykkes. - Prøv, og prøv igjen, er hans råd. Ved NTNU er det eksempler på at det er først ved tredje forsøk at søknaden har gått inn. Reed mener mislykkede søknader byr på nyttig lærdom. Man får nyttige tilbakemeldinger fra Brüssel på avslåtte søknader, og har mye bedre forutsetninger for å lykkes i neste forsøk. - Det er mange kloke hoder ved NTNU, hevder Reed, som mener at dette er årsaken til at NTNU har lykkes så bra i kampen om EU-midlene.
Tekst og foto: Arne Asphjell
