Hvis ikke universitetene får større frihet, kan de ikke bli konkurransedyktige i framtida, mener påtroppende varapresident til Stortinget, Inge Lønning.
Universitetene kommer ikke utenom å måtte tilpasse seg markedet. Det var det ingen i tvil om, verken i panelet eller i salen på Lerchendal gård tirsdag kveld. Rundt seksti tilhørere var samlet til seminar i Norges Tekniske Vitenskapsakademi.
I tillegg til Lønning innledet rektor ved BI, Torger Reve, viserektor Johan Carlsten fra Chalmers og trainee-koordinator Svein Stordahl fra Elkem rundt temaet ”Universitetene som bedrifter og bedriftene som universitet”.
Bastard
– Den nye kvalitetsreformen er en bastardmodell, hevdet Lønning. Han viste til inkonsekvensen i at man i forslaget til ny universitetslov foreslår å velge rektor, mens instituttledere derimot skal ansettes.
– Det er en misoppfatning å tro at universitetene egner seg til å styres i detalj, eller at alle universitet og høyskoler kan styres etter samme modell. Vi må akseptere mangfold, sa Lønning.
På sidelinja
– Universitetene er i ferd med å stille seg selv på sidelinja, mente rektor ved BI, Torger Reve, som innrømmet at han hatet å holde foredrag etter Lønning: – Da er det beste allerede sagt, beklaget han.
Under debatten var Knut Holtan Sørensens tørre kommentar til denne uttalelsen: – Når teologen og siviløkonomen er enige, er det grunn til engstelse.
Slipper ikke unna
Torger Reve mente det med rette nå stilles skjerpede krav til universitet og høyskoler i Norge:
– Hvorfor skal vi slippe unna? Alle andre har jo måttet omstille seg, sa han, og berømmet Chalmers i Sverige for sin evne til endring: – Chalmers ser ut til å ha funnet en måte å koble seg på samfunnslivet igjen.
Chalmers’ overlevelsestaktikk
Chalmers tekniska högskola har hatt framgang ved å stimulere til nyskaping. Etter at høyskolen i 1994 ble aksjeselskap og eid av en stiftelse, har den satset på en halvannet år lang enterpenørutdanning, bygget opp en inkubator og satt i gang datterselskapet Chalmers Innovation.
Alt dette i tillegg til en utstrakt patentering og lisensiering av nye innovasjoner. Dette har så langt resultert i 23 bedrifter med til sammen 176 ansatte. Tilbakeført kapital til høyskolen er 75 millioner svenske kroner.
Renessanse for universitetene
– Lever man i et samfunn med fri konkurranse, må man tilpasse seg spillereglene, sa Chalmers’ viserektor Johan Carlsten. – Det er en motsetning mellom akademisk frihet og akademikerens frihet. Forskerne er de viktigste, men det er en nødvendighet at man organiserer og prioriterer. På den måten begrenses den individuelle akademikernes frihet, men til fordel for fellesskapets overlevelsesevne.
Av Anne Berit Heieraas
