Kristin Clemet ble i dag utnevnt til ny minister for utdanning og forskning. – Veldig bra. Henne har vi store forventninger til, sier NTNU-direktør Vigdis Moe Skarstein.
– Clemet gir inntrykk av å være en både kunnskapsrik, reflektert og kompetent person. Slike trenger vi til å lede vårt departement. Dessuten må jeg få lov til å synes at det er flott med en kvinne, sier en fornøyd universitetsdirektør til Innsida.
Clemet om forskning
– Både grunnforskning og anvendt forskning, som arbeidslivet nyter godt av, ligger på et alarmerende lavt nivå i Norge sammenlignet med våre naboland. Det trengs en kritisk gjennomgåelse av hvordan det norske forskningssystemet er organisert, skrev NHOs viseadm. direktør, Kristin Clemet, i en kronikk i Aftenposten for ett år siden.
Nå får hun sjansen til å gi forskningen den plassen hun mener den fortjener i norsk politikk. I dag ble det klart at hun blir Bondevik-regjeringens minster for utdanning og forskning.
– Jeg har engasjert meg veldig i dette de siste åra, og er glad for å ha fått dette departementet, sa hun til NRK i formiddagstimene onsdag.
Dette er vår nye statsråd
Et av Høyres klokeste hoder, er det blitt sagt om Kristin Clemet. Den 44 år gamle siviløkonomen har siden 1997 har vært visedirektør i Næringslives Hovedorganisasjon (NHO).
Hver gang en større lederstilling blir ledig på markedet, er Clemet alltid blant de fremste kandidatene. De siste årene har hun vært vært lansert som ny NHO-sjef, ny sjef i Dagens Næringsliv etter Kåre Valebrokk, og kringkastingssjef.
Av tidligere statsråderfaring kan Clemet vise til Arbeids- og administrasjonsdepartementet i 1989-90. I årene 1985-93 satt hun først som vara-, deretter som stortingsrepresentant for Høyre.
Fra 1981 til 1983 var hun personlig sekretær i Industridepartementet, og seinere ved Statsministerens kontor i 1985-86.
Clemet har vært medlem av Verdikommisjonen, styreleder i Kommunale Kinematografers Landsforbund og redaktør av tidsskiftet Tidens Tegn. Fra 1994 til 1997 var hun nestleder i Statens lånekasse for utdanning.
Av Tore Hugubakken og Lisa Olstad