Økofilosofen Sigmund Kvaløy Setreng smilte godt i barten tirsdag da han endelig kunne presentere den lille boka "Mangfold og Tid". Denne boka har hatt en trang og lang fødsel før den nå er blitt utgitt via Musikkvitenskapelig institutts skriftserie.

Frihetssøken et karaktertrekk
Den mest radikale delen av boka, menerforfatteren selv, forteller om at menneskeindividet har evnen til å utvikle mer enn én personlighet og at en slik utfordring gir styrke overfor ulike utfordringer. Men det vestlige systemet er ikke akkurat en pådriver for slik utfoldelse.

Kvaløy Setreng mener at vi organiserer og planlegger dagens institusjoner ut fra en feil oppfatning av verden, og at storprosjekter som RIT 2000 er et eksempel på dette. Boka hevder dessuten at frihet og frihetssøken er et karaktertrekk hos mennesket og at utfoldelse via mangfoldig improvisasjon er en sterkere impuls enn regelføring.

Fyrverkeri av et for-forord
Et eget forord før forordet forteller en mangfoldig historie om hvordan boka kom til:

De norske forlagene mente tidlig på 80-tallet at manuskriptet var for uvanlig og komplekst til at det kunne selge i bokform. Et svensk forlag var interessert, men bare hvis det var med tegninger. Da satte forfatteren seg på bakbeina og mente at illustrasjoner var med på å arrestere leseren i rom, og nettopp det ville svekke bokas hovedbudskap om prosesstenkning.

Da den grønne bølgen i dette blå tiåret ebbet ut, mistet også svenskene interessen. Et engelsk forlag ville gi ut manuskriptet, men økofilosofen hadde ikke råd til å skrive ferdig en engelsk versjon uten lønn fra forlaget.

Rettslig truet
Under skrivingen kom det også rettslig trusler fra vaskemaskinfirmaet Servex. For Kvaløy Setreng hadde brukt ordet "serves" for å forklare et system av global kontroll. Men vaskemaskinfirmaet nektet å bli forbundet med et ord til å forklare et system for global kontroll – som i tillegg var av destruktiv art. Derfor måtte filosofen pent finne seg et annet ord. Det ble servoglobus.

Vil minne om det usikre
Oppsiktsvekkende er det at boka har egen bruksanvisning for hvordan den skal leses. Det skyldes særlig et uvanlig bruk av sidetall. Mens vi er vant til at side 2 følger side 1, og side 7 følger side 6, gjør denne boka sprang på 30 om gangen (0, 30, 60, 90):

– Den ene grunnen er at den ikke er ferdig ennå, forklarer Kvaløy Setreng. – Den skal oppfattes som et arbeidsmanuskript. I nye utgaver skal atskillig flere sider føyes inn mellom side 1 og side 30.

Forfatteren røper at han har gjort dette tidligere med støtte fra en annen filosof, Arne Næss. Økofilosofen ved NTNU håper at hver gang leseren blar i manuskriptet som etter denne pagineringen teller 4035 sider, så minnes man om usikkerheten og det uavsluttede ved menneskelig kunnskap.

Tekst og foto: Tore Hugubakken