– Man bør diskutere om det skal opprettes en nasjonal forskings-biobank, mener forsker Camilla Stoltenberg.
Stoltenberg er forsker ved Statens institutt for folkehelse og har vært medlem i det nasjonale Biobankutvalget. Hun deltok på et seminar om utfordringer for norske biobanker på Medisinsk-teknisk senter onsdag.
Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er en av en rad nasjonale og regionale norske biobanker, som blant annet omfatter Conor og Janus, samt den store Mor-og-barnundersøkelsen som er på trappene. Stoltenberg mener det vil være en åpenbar fordel om disse biobankene blir lagt inn under en organisasjonsmessig paraply som får til ansvar å samordne og koordinere de faglige aktivitetene. Dermed vil det være mulig å få til en nasjonal arbeidsdeling. Dessuten får man stordriftsfordelene som følger med at man ikke må investere i den samme dyre teknologien ved hver enkel biobank, sier Stoltenberg.
– Alternativet til nasjonal samordning er konkurranse regionene i mellom. Da er det mer hensiktsmessig at vi konkurrerer internasjonalt, mener hun.
Overkjørt?
Men regionene risikerer å bli overkjørt av en sentraladministrasjon i Oslo?
– Jeg ser ikke for meg en sterk sentraladministrasjon. Poenget må være at vi får til en nasjonal koordinering. Denne nasjonale funksjonen behøver dessuten ikke nødvendigvis ligge i Oslo.
En slik nasjonal forskingsbiobank kan etter hennes mening bygges opp etter modell fra FUGE – forskning på det humane genom. FUGE-initiativet kom i stand som et samarbeid mellom Forskningsrådet og de fire universitetene. Det er satt av 100 millioner kroner på høstens statsbudsjett.
Samtykke
Biobank-seminaret diskuterte også spørsmålet om samtykke fra de som avgir blodprøver og helseopplysninger til biobankene. Hvor fritt står biobankene til å benytte dette materialet? Hvilken adgang bør "innskyterne" ha til å reservere seg mot spesifikk bruk? Dette kan gjelde at fra kommersiell utnytting til framtidig gentesting.
Her har for eksempel HUNT lagt seg på en forholdsvis restriktiv linje. Dersom materiale ønskes benyttet i nærings-øyemed, skal tillatelse fra hver enkelt innhentes på nytt.
Camilla Stoltenberg mener at man generelt bør søke å få generelt samtykke fra de som deltar.
– Ellers frykter jeg at vi fort kan komme opp i alvorlige problemer, hvor vi ikke får utnyttet potensialet i biobankene på grunn av manglende samtykke, sier Stoltenberg, som mener at de som deltar i slike undersøkelser bør ha rett til å avgi slikt generelt bifall.
Tekst og foto: Tore Oksholen