Torsdag arrangerte Næringslivets idéfond for NTNU "Idéfond-dagen 2001". Dagen tok opp tema som spente fra globalisering via logistikk og bærbare datasystemer til kreativitet og nyskaping. Paneldebatten om norsk energipolitikk i seksjonen "Energi og miljø" var selvsagt innom tema som hydrogen som energibærer, CO2 og vannkraft.

Vekker fra studentene
Paneldebatter som tipper inn i middagstiden fører gjerne til at tilhørerne begynner å duppe, men det var nok flere som våknet til da Geir Aspelund, tredjeklassestudent på Energi og miljø, tok ordet:
- Jeg etterlyser handling, sa Aspelund. - Dere som er eksperter må fortelle politikerne hva de bør gjøre. I dag er det nesten bare Natur og ungdom som driver aktiv energipolitikk mot styrende organer. Kunnskapen dere sitter med må formidles til de som styrer, var oppfordringen fra studenten.
- Dere må bli synlige i den offentlige debatten, fortsatte han. - Dere snakker bare sammen i lukkede rom.

Vindkraft bedre
Nestemann ut var også student:
- Fascinasjonen over CO2-deponering er for dominerende, mente han. Vi hører for lite om hva dette vil koste, fortsatte han, og hevdet at for mye overlates til markedet å bestemme.

CO2-deponering kan koste opptil 30 øre per kilowattime, hevdet studenten, som hadde mye bedre tro på vindkraft: - I dag vil vindkraften koste 25 øre per kilowattime, men innen 2010 vil den være ned mot 17 øre.

- Politikerne konsentrerer seg om detaljer, men de må gå på de store linjer og styre på en overordnet, langsiktig måte, avsluttet studenten.

Ut av herbariet?
Og hvordan reagerte så den etablerte energielite på disse utfallene? Jo, med applaus. Rekruttering til fagområdet var også et tema, og forsamlingen syntes tydeligvis at det lover godt med disse unge, engasjerte menneskene.

- Dere vil sikkert klare å finne andre og bedre løsninger enn det vi har gjort med "vårt herbarium", sa debattlederen, professor Arne Bredesen.

Tekst og foto: Arne Asphjell