Konferanser og internasjonalt forskningssamarbeid utgjør de mest utbredte kontaktformene utenlands for norske forskere. Norden og Europa er de viktigste reisemålene. Dette er noen av konklusjonene i en fersk rapport utført av Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU). 2212 forskere har deltatt i undersøkelsen.

Internasjonalisering er europeisering
En viktig årsak til det sterke internasjonale samarbeidet er Norges deltakelse i EUs rammeprogrammer og det økte innslaget av organisert institusjonssamarbeid over landegrensene. Internasjonalisering har i økende grad blitt synonymt med europeisering, konkluderer NIFU-rapporten.

Rapporten gir en oversikt over de internasjonale kontaktmønstrene i år 2000 blant vitenskapelige ansatte ved de fire universitetene, samt Norges handelshøyskole, Norges landbrukshøyskole og Norges veterinærhøyskole. Ikke uventet viser det seg at norske forskere har mer omfattende internasjonal kontakt enn noen sinne.

Vekst i alle fag
Det har vært vekst i alle former for faglig kontakt, og veksten har skjedd i alle stillingsgrupper og innen alle fagområder.

Rapporten belyser også valg av reisemål. Professorer reiser mer til fjerntliggende himmelstrøk, sammenlignet med førsteamanuenser og amanuenser. Men professorene reiser også mer enn før innenfor Norden og Europa.

Rapporten viser imidlertid at kontaktnettverket krever stadig mer av deltagerne, blant annet i form av mer arbeid med bedømmelser.

Av Tore Hugubakken