Det tredje og siste valgmøtet mellom rektorkandidatene skulle endelig by på litt temperament. Etter at Hiis Hauge flere ganger hadde signalisert at Skretting ikke forstod hans begrunnelser for å opprette flere viserektorer, sprakk det til slutt for Skretting.

- Pass deg for det patriarkalske, Eivind! advarte en lettere irritert Kathrine sin motkandidat og ba ham være forsiktig med ordbruken.

Siv.ing, siv.ing, siv.ing!
Om lag 80 tilhørere hadde funnet veien til storsalen og studentene var i flertall. Det overordnede spørsmålet som ble stilt på debattmøtet var om NTNU er et utdanningssted for framtida? Studiekvalitet, den nye utdanningsreformen og etter- og videreutdanning var undertemaer, og for å bidra til en viss temperatur i debatten var det hyret inn studenter og ansatte som skulle komme med provoserende innlegg.

Duoen Skretting og Strømmen gikk offensivt ut og ville tydelig ta livet av fordommer som sier at de ikke ønsker å prioritere sivilingeniørutdanningen. Prorektorkandidat Strømmen trakk fram "Næringslivsringen" på Fakultet for bygg- og miljøteknikk som et strålende eksempel til etterfølgelse. Gjennom arbeidet i denne ringen blir studenter spleiset med næringslivet. Strømmen ønsket seg flere flere slike initiativ på NTNU.

Eventyrforteller Kathrine
Skretting tok for seg studiekvaliteten innen de frie studer. Her satte hun seg like godt på scenekanten og fortalte eventyret om de tre brødrene som skulle til de frie studer. I dag er universitetet gammeldags når det gjelder undervisning, men med Katrine ved roret vil den tredje av brødrene i framtida ikke bare treffe det store eksamenstrollet, men også finne mappe-evaluering og flere hjemmeoppgaver på sin studievei.

Skretting var den dominerende for S-laget, mens Strømmen inntok rollen som halvtaus Birgitte.

Vil rydde opp i etterutdanningen
Eivind Hiis Hauge kom uten sin makker Julie Feilberg, som var bortreist.

Han var blant annet opptatt av "sensorregimets jerngrep", som han mener at NTNU lider under i dag. Han mente at Kvalitetsreformen vil gjøre det mulig å få bukt med dette problemet. Han tok også til orde for at det må lages faste datoplaner for konte-eksamener tidligere enn i dag. I dag legges disse kabalene midt på sommeren, og det er ugunstig både for studenter og ansatte.

Hiis Hauge mente dessuten at etter- og videreutdanning er et felt hvor det hersker diffuse forventinger både innenfra NTNU og ute i markedet. Her har NTNU viklet seg inn i en lapskaus av ulike etterutdanningstiltak, som blant annet Bedriftsuniversitetet. Dette må det ryddes opp i, mente Hiis Hauge.

Ikke enige om viserektorer
Skretting trakk fram noen etter- og videreundervisningstilbud som hun mente er vellykket, men innrømmet også at dette er et felt som er blitt neglisjert ved NTNU.

Men innimellom prat om reformer, studiekvalitet og videreutdanning poppet stadig spørsmålet om viserektorer opp. Som de fleste bør kjenne til sier Skretting nei og Hiis Hauge ja til dette forslaget.

Hvilken internasjonalisering?
Flere kandidater til styret (Kollegiet) hadde også møtt fram i Studentersamfundet. Håkon With Andersen mente at rektoratkandidatene slapp for lett unna, og spurte om hvordan de vil prioritere i budsjettet for å klare å gjennomføre sine planer. Mens Hiis Hauge tok til orde for en annen inntektsfordelingsmodell internt, mente Strømmen at universitetet må bli flinkere til å hente penger ut av næringsliv og forvaltning.

Andre kandidater til styret ga seg også til kjenne. Blant annet syntes overingeniør Ragnar Hergum ved Institutt for teleteknikk at det var pinlig at NTNU ikke har klart å gjennomføre en bredere etter- og videreutdanningspolitikk. Førsteamanuensis Birthe Loa Knizek ved Psykologsik institutt minnet på sin side om det kanskje vil være en god ide å knytte internasjonalisering til helt andre kulturer og universiteter enn hva tilfellet er i dag.

Tekst og foto: Tore Hugubakken