Hvis forslaget til ny universitets- og høgskolelov blir vedtatt i Stortinget, vil ikke lenger NTNU være pålagt å ha et eget Kollegieråd. Dette rådet består i dag av 32 personer som representerer de fleste grupper innenfor universitetet, alt fra faglige ledere (dekaner), via studenter og til vanlig ansatte.

Kollegierådet er i dag et rådgivende organ for Kollegiet i saker som vedrører hovedlinjene for universitetets virksomhet, eller som er av stor prinsipiell betydning. Kollegierådet har også muligheten til selv å fatte beslutninger i enkelte saker, for eksempel om sammensetningen av styret. Det var Kollegierådet som bestemte at det nye NTNU-styret skal ha fire eksterne medlemmer.

KUF tar endelig avgjørelse
Men nå mener NTNU-ledelsen at Kollegierådets dager bør være talte: Hvis den nye loven vedtaes vil det åpne seg mulighet for å delegere oppgaver som Kollegierådet hittil har tatt seg av. For eksempel vil vedtak om Kollegiets sammensetning kunne overføres til andre organer. Dessuten mener NTNU-ledelsen at reduksjonen av antall fakulteter vil føre til at dekanene får uheldige dobbeltroller hvis de både skal være medlemmer av dekanmøter og Kollegierådet.

Men NTNU kan ikke legge ned Rådet helt på egen hånd. Et eventuelt styrevedtak må godkjennes av Kirke-, utdannings og forskningsdepartementet (KUF).

Ansatte mister innflytelse
Ut over de lovfestede oppgavene har Kollegierådet fungert som en møteplass og arena for medinnflytelse for universitetsbefolkningen. I saksframlegget til Kollegiet blir det påpekt at de ansatte vil miste innflytelse hvis organet oppløses. I notatet heter det at:

"...Dekanene og studentene har innflytelse og informasjon gjennom dekanmøtene. De som først og fremst mister en arena, er derfor de tilsatte. Også kommunikasjon med de tilsatte er et ansvar for ledelsen i linjen. Dessuten har tilsatte påvirkning gjennom organisasjonene. Kommunikasjonen bør derfor være godt ivaretatt også uten et Kollegieråd".

Av Tore Hugubakken