Ingen anmerkninger til Institutt for kreftforskning og molekylærbiologi. Noen få til Institutt for kjemisk prosessteknologi. Det var fasiten etter at Arbeidstilsynet nylig besøkte de to instituttene for å undersøke om helseskadelige stoffer ble behandlet etter regelverket.

5000 kjemikalier
Forskriftene krever at det med alle kjemiske stoffer skal følge med et datablad som gir opplysninger om hva stoffet inneholder, hva den skal gjøre som får det på seg, og hvilke tiltak legen skal sette inn ved behandling.

Ved Institutt for kreftdorkning og molekylærbiologi fant Arbeidstilsynet svært bra rutiner for oppdatering av datablad. Informasjonen var også lett tilgjengelig for ansatte og studenter som bruker laboratoriet.

Institutt for kjemisk prosessteknologi hadde ikke godt nok oppdatert stoffkartotek, i hvert fall ikke i papirutgave. Instituttet bruker noe slikt som 5000 ulike kjemikalier i sitt arbeid. Men det får ros for god styring med rekvisisjoner og utlevering av kjemikalier.
- Og de har mye informasjon liggende på nett, som skrives ut når stoffene utleveres, presiserer sektorleder Kari Rognes i Arbeidstilsynet.

Hun sier også at NTNU har gjort svært mye for å forbedre sine rutiner etter Arbeidstilsynets store revisjon i 1998.

Trønderne best
Arbeidtilsynet har i løpet av de siste par årene vært på tilsyn ved rundt 200 undervisningsinstitusjoner i hele landet. Trøndelag utpeker seg som den landsdelen med færrest anmerkninger.

På landsbasis mangler 60 prosent av institusjonene rutiner for oppdatering av stoffkartotek; i Trøndelag var det i underkant av 50 prosent.

Så godt som alle har rutiner for å lære opp ansatte, studenter og elever i hvordan kjemikaliene skal brukes, og de har lett adgang til kartoteket.

Men flere av de som leverer kjemikalier, har ikke sørget for tilfredsstillende helsefaremerking på norsk. Dette er leverandørens ansvar.

Av Lisa Olstad