De store innendørs nedbørsmengdene har ført til at det er innført et nytt begrep blant personalet ved Institutt for veg- og jernbanebygging: "Tena Office", eller gulvbleie som det helt nødvendige utstyret også blir kalt. Behovet fremgår av bildet - ekstra store papirbleier som absorberer vannet er lagt utover alle gulv.

Betongskåler fulle av vann
Bygget har flatt tak, og garantitiden på membranen som ble lagt da bygget ble reist i 1973-74 er for lengst gått ut (15 år). Grusen som lå oppå membranen måtte fjernes på grunn av byggearbeidene, og da oppstod det raskt mange hull i den gamle, sprø membranen, og nedbøren fikk fri bane inn i bygningen. Som etasjeskiller er det brukt betongelementer som har u-formet profil, og vannet samler seg i isolasjonen som ligger i disse betongskålene. For å få drenert ut vannet må det bores hull nedenfra. Slikt blir det mye søl av, og plasttildekkede forsøksrigger, datamaskiner og kopimaskiner finner vi over alt i bygget.

- Heldigvis har vi ikke fått noen alvorlige skader på utstyret vårt, sier instituttingeniør Tore Menne, som er ansvarlig for å sikre utstyret mot lekkasjer. Han kartlegger og rapporterer omfanget av lekkasjene til Statsbygg hver eneste dag.

- Det er ikke så mye vi får gjort av våre normale oppgaver under slike forhold, sukker Menne, som frykter at angrep av mugg og sopp kan følge i kjølvannet av den våte perioden.

Fiaskobygg
Lerkendalbygget ble oppført som et forsøksbygg av Statsbygg, og var tenkt brukt som et standard universitetsbygg på Dragvoll og i Tromsø blant annet. Men at denne typen bygg var dårlig egnet viste seg ganske omgående.

- Skoill ha verre kakka ne heile skiten, er Mennes kommentar.

Den ekstra etasjen på Lerkendalbygget reises som ledd i Realfagbyggprosjektet.

Av Arne Asphjell