Sist helg kunne amerikanske forskere bekjentgjøre at man har foretatt den første kloningen av menneskeceller. Samme helg holdt det norske Lekfolkspanelet sin konferanse i Oslo om terapeutisk kloning.

Det amerikanske selskapet som lyktes i å klone spiren til et menneskeliv, Advanced Cell Technology Inc., har for første gang brukt kloneteknologi til å skape en liten gruppe celler som så kan bli brukt som kilde for stamceller, det vil si celler som kan vokse og utvikle seg til enhver type celle i kroppen. Teknikken som er brukt kalles parthenogenesis. Kjernen til et ubefruktet egg er blitt erstattet med cellekjernen fra et voksent individ, og påvirket til å vokse og dele seg.

Ønsker liberalisering
De norske lekfolkene sier klart i fra om at man ikke ønsker terapeutisk kloning velkommen. Lekfolkspanelet var samlet for å spørre ut eksperter om stamceller og terapeutisk kloning. Filosof og stipendiat Berge Solberg ved NTNU var blant de inviterte ekspertene. Panelet er invitert av Teknologirådet og Bioteknologinemnda.

Et samlet lekfolkspanel sier ja til forskning på befruktede egg, men nei til terapeutisk kloning. Lekfolkene vil dermed være mer liberale enn Bondevik-regjeringen når det gjelder bruk av stamceller fra aborterte fostre og befruktede egg som er til overs etter prøverørsbefruktning. Lekfolkspanelet legger vekt på at disse kildene til stamceller ellers ville blitt destruert. Samtidig gir forskningen muligheter for å utvikle ny behandling av tunge lidelser, som for eksempel Parkinsons sykdom og Alzheimer.

Lekfolkene ønsker ikke å tillate terapeutisk kloning. Dette er en teknikk hvor pasientens eget arvestoff blir podet inn i en eggcelle for å lage stamceller til bruk i medisinsk behandling. Panelet mener at ingen kan garantere at denne prosessen ikke kan bli videreført til kloning av mennesker. De har også motforestillinger mot å skape liv kun i forsknings- eller behandlingsøyemed. Av den grunn bør også befruktning av menneskeegg kun til forskningsformål forbys.

- Dette kommer
- Jeg tror terapeutisk kloning vil bli tillatt på lengre sikt, sier professor Rigmor Austgulen ved Det medisinske fakultet, som også deltok på konferansen. Professor Austgulen er medlem av Teknologirådet. Austgulen understreker at hun støtter konklusjonene som panelet kom fram til. - Likevel har terapeutisk kloning et så svært potensial, og så mektige krefter som støtter den, at metoden sannsynligvis vil bli tatt i bruk før eller senere.

Hva er din personlige mening?

- Oppfatningen kommer an på hvilken rolle man har. Som pasient vil du godta nesten alt. Om jeg var pasient og terapeutisk kloning var eneste redning fra en bestemt sykdom, tror jeg nok jeg ville gått langt i å akseptere teknologien.

Som forsker vil du vel gjerne ha muligheten til å forske på dette?

- Som forsker vil jeg holde flest mulig dører åpne. Men slike saker er for viktige til å bli overlatt forskerne å avgjøre. Politikere må på banen. Samtidig må vanlige folk bli hørt. Det har man oppnådd med denne lekfolkskonferansen, sier professor Austgulen.

Enighet
- Konferansen avdekket at forskerne har mange ulike syn på hvilke stamcellekilder som er anvendelige. Da synes det som om veien ikke trenger å gå om terapeutisk kloning, mener Berge Solberg.

Filosofen sier at det mest interessante på konferansen var den enigheten som hersket blant vitenskapsfolkene om at det er forsking på "adulte" stamceller som er mest lovende på lang sikt.

- Poenget er at det er nødvendig å forske på overskuddsegg fra prøverørsbehandling eller fra aborterte fostre for å skaffe den innsikt som trengs for å videreutvikle bruken av "adulte" stamceller, avslutter Solberg.

Av Tore Oksholen