Er det forskjell på smertelindring og aktiv dødshjelp? Har de vestlige demokratiene fortsatt plass for fundamentalister? Og må ordet "neger" fjernes helt fra det norske språket? Slike spørsmål og mange andre hverdagsdilemmaer blir temaer for et nytt program i "anvendt etikk" ved NTNU.
Åpningen av programmet markeres med et tredelt etikkseminar på Gløshaugen, Dragvoll og Regionsykehuset 10.-11.desember. Problemene som skal diskuteres her viser tydelig at de ansvarlige for programmet ønsker å løfte den etiske debatten ut fra de lukkede kontorer på Filosofisk institutt. Her skal det jobbes med praktiske problemstillinger som analyseres fra mange ulike synsvinkler.
- Tverrfaglighet skal være en ledestjerne i programmet. Vi definerer "anvendt etikk" som et møte mellom flere fag, der ulike former for fagkompetanse og etikkompetanse møtes, sier May Thorseth, som er fungerende koordinator i Program for anvendt etikk.
Om dødshjelp og kulturkonflikter
Første sesjon av åpningsseminaret vil foregå på Gløshaugen og vil blant annet dreie seg om ulike former for risiko i forskningen. Sesjon nr. to foregår i Kreftbygget på Regionsykehuset og her handler det om det vanskelige skillet mellom lindrende behandling og aktiv dødshjelp. Åsted for tredje sesjon blir Dragvoll og her er det etiske problemer i vårt moderne, multikulturelle samfunn som skal belyses.
Til alle tre sesjoner er det invitert anerkjente eksterne foredragsholdere. Under sesjonen på Dragvoll skal for eksempel professorene Thomas Hylland Eriksen og Bassam Tibi holde foredrag. Sistnevnte jobber til daglig ved Universitetet i Göttingen og er blant dem som lenge har advart vestlige stater mot å undervurdere faren fra fundamentalistiske islamister.
Etikkforskning
Når studentene begynner ved NTNU møter de begrepet "anvendt etikk" aller første gang i modul to av Ex Phil. Senere i studiene blir nok etikkundervisningen for de fleste litt mer tilfeldig, om de ikke har valgt fag som filosofi, industriell økologi eller medisin.
Men anvendt etikk er en sentral komponent i mange forskningsprosjekter, og er selve formålet med minst ti ulike prosjekter som pågår akkurat nå. Aktiviteten er størst innen medisinske og bioteknologiske forskningsmiljøer.
Nettverk, seminarer og kurs
En viktig hensikt med det nye programmet er å skape en faglig arena for alle disse forskerne og alle andre interesserte ansatte og studenter fra hele NTNU. Dette skal blant annet skje gjennom et organisert nett-verk av forskere og stipendiater.
Programmet skal også arrangere seminarer, konferanser og gjesteforelesninger om etiske problemstillinger. Det skal også tilbys kurs for å skape bevissthet om etiske problemer og for å høyne den etiske vitenskapelige kompetansen hos forskere og studenter. Nasjonale forskerkurs skal arrangeres i samarbeid med det nasjonale etikksenteret som skal etableres ved Universitetet i Oslo. Andre kurs skal utvikles spesielt for NTNU-ere.
Et annet viktig mål med pogrammet er å utvikle kompetansen i anvendt etikk blant de ansatte og studentene gjennom å etablere studietilbud i etikkfag.
Treårig program
Åpningsseminaret 10. og 11.desember markerer starten på et program som skal pågå i tre år framover. Samtidig betyr seminaret slutten på en lang planleggingsfase. I flere år har det blitt arbeidet for å skape et "Senter for anvendt etikk" ved NTNU, blant annet for å videreføre arbeidet i Forskningsrådets etikkprogram som avsluttes i år.
I 1999 ble det holdt et seminar om anvendt etikk i Vitenskapsteoretisk forum. Like etterpå foreslo en gruppe forskere for rektor at det burde opprettes et nettverk for anvendt etikk ved NTNU. Senere skrev filosofen Helge Høibraaten et utførlig notat til rektor med forslag om hvordan etikkforskningen ved universitetet burde organiseres.
I januar i år ba så rektor Emil Spjøtvoll Historisk-filosofisk fakultet om å opprette et senter, eventuelt en arena eller et program, for anvendt etikk ved NTNU. Det nye programmet som nå ser dagens lys skal finansieres av Forskningsrådet og NTNU i fellesskap.
Av Jan Erik Kaarø