- Jeg blir provosert av tullet om hvor god NTNU er i forhold til hva som er realitetene, sa professor Kolbein Bell ved Institutt for konstruksjonsteknikk på et debattmøte torsdag. Bell er ikke stolt av sitt lærested.
Det var Norske sivilingeniørers forening (NIF) som arrangerte debattmøtet. Sammen med NIFs lokale leder, professor Bjørn Skallerud, innledet Bell debatten om kvaliteten på sivilingeniørene som uteksamineres fra NTNU.
Drastisk fall i fullføringsprosent
Skallerud trakk frem statistiske data som tydelig viser at karakterene blir dårligere. Snittkarakter for uteksaminerte sivilingeniører har i en årrekke ligget rundt 2,3. Nå er det en tydelig tendens til at den går oppover. På Byggfakultetet har den økt fra 2,4 til 2,5 i løpet av noen få år.
Tendensen er tydeligst når det gjelder karakterene i Matematikk I, der det går raskt utfor bakke. Skallerud påviste at gjennomsnittlig studietid blir lengre, prosenten som fullfører studiet har sunket fra 95 i 1990 til 80 i 2000, og antall kontinuasjonseksamener fyker i været. Studentene fordeler eksamensbelastningen mellom hovedeksamen og kont, og de velger lette fag.
Ikke på greip
- Det henger ikke på greip, var professor Kolbein Bells omkved da han gikk gjennom status for sivilingeniørutdanningen.
- Kvaliteten på siv.ing-graden er på vei nedover, det er brennsikkert, tordnet Bell som beklager at basisfag i utdanningen er skjøvet unna.
- Sivilingeniørgraden er i liten grad kvalitetssikret, hevdet han, og etterlyser en mer gjennomtenkt strategi.
Bell listet opp syv problemområder:
1. Studentenes kvalitet, holdning og innsats er for dårlig
Det er mange studenter som ikke burde vært her, mener Bell, som hevder det er mishandling å la feilplasserte studenter få holde på i et studium de ikke er egnet for.
- Vi sier at vi er ledende internasjonalt. Vi forutsetter at studentene skal jobbe 48 timer per uke, mens det faktiske tall er 30 timer. Dette henger ikke på greip, sa Bell
2. For eksamensfiksert
- Vi er ekstremt eksamensfiksert, og det øver en uheldig påvirkning på hele læreprosessen, hevder han. Det han kaller "konte-farsen" må avvikles, og eksterne sensorer bør vi kvitte oss med, mener Bell.
3. Rollefordelingen mellom NTNU og ingeniørhøgskolene
- Brist i logikken, hevder Bell om muligheten for å gå direkte fra avsluttet ingeniørstudium og inn i fjerde årskurs på NTNU. Dette skulle egentlig ikke fungere, men når det likevel gjør det, må noe være fundamentalt galt.
4. Vekttallsberegning
Her er det meningsløst store forskjeller, og det virker destruktivt at det i noen fag er en mye større innsats som ligger bak en viss vekttallsmengde. Dette medfører at de tunge fagene velges bort.
5. Ikke optimal studieplan
Andelen av fag uten substans øker, mener Bell.
6. Ressurser (økonomi)
7. Ledelsen
- Jeg får lite hjelp av ledelsen i min hverdag, sier Bell. - Ledelsen har fokus på mindre viktige ting. Jeg blir provosert av tullet om hvor gode vi er, i forhold til realitetene, tordner Bell.
- Vi må ha et tillitsforhold mellom ledelsen og de vitenskapelig ansatte. Nå står vi med et hjul i grøfta, hevder han.
- Gi mannen en tryllestav!
Dermed ga Bell innledningsrundens stafettpinne til påtroppende rektor Eivind Hiis Hauge, som måtte medgi at han ikke var utrustet med noen tryllestav for å løse de problemer Bell skisserte. Hauge mente Bells liste vil være nyttig å ha når han nå tar fatt på rektoroppgaven, og han lovet også å ta utfordringen om at ledelsen må bli mer til nytte for fagmiljøet.
Debatten som fulgte ble interessant og tankevekkende. Her er noen utdrag:
Tore Søreide hos Reinertsen Engineering ser stor forskjell på Norge og Sverige i hvem det er han møter i industrien: I Norge er folkene mest ledere og lite teknikere, i Sverige er de teknikere.
Sirkelanalfabetisme
Lise Lyngsnes ved Elektrofakultetet opplyste at i en eksamen i andre årskurs avslørte 25 prosent av studentene at de ikke kunne beregne arealet av en sirkel! Studentene vet ikke hvorfor de vil bli sivilingeniør. Noen velger studiet fordi pappa er sivilingeniør.
Student Øyvind Strand mener at årsaken til at NTNU nå har færre gode studenter, er at de gode studentene spres på flere utdanningsinstitusjoner i dag.
Vidar Gynnild ved Program for lærerutdanning mener det er skummelt at studenter og lærere har felles interesse i at strykprosenten reduseres. Han har sett eksempel på at strykprosenten er endret fra 70 til 17 prosent i et fag.
- Kvalitets-K'en er glemt
Mot slutten av debatten kom det en tankevekkende appell fra en student på de bakre rader:
- NTNU har glemt kvalitets-K'en i sitt slagord. NTNU må stå for et høyt ambisjonsnivå og det må kommuniseres til samfunnet så vel som til de som går her, sa studenten som ble skuffet og demotivert over at han ble møtt med så mange ex.phil-fag da han begynte på sitt siv.ing-studium.
Mange nikket godkjennende til denne kommentaren.
- Vi får ikke gode studenter her før det lukter svidd, var Bells avsluttende kommentar.
Tekst og foto: Arne Asphjell