Etter et intenst og fengslende foredrag om det vanskelige arbeidet "Leger uten grenser" utfører i krigssoner rundt om i verden, var en student raskt frampå da det ble åpnet for spørsmål:

- Du snakket mye om etikk. Blir det ikke et etisk dilemma å bruke ressurser på å behandle livsstilsykdommer som høyt blodtrykk her hjemme når det er så presserende oppgaver andre steder i verden?

Etisk dilemma
- Godt spørsmål, sa Rostrup, som hadde fått det før. Han har lang erfaring som lege fra afrikanske krigsområder og arbeider her i Norge ved Ullevål sykehus. Rostrup måtte medgi at det føles underlig å bruke store ressurser på holde liv i gamle mennesker som likevel vil dø om noen måneder, når det er syke og skadde barn andre steder i verden som trenger hjelpen mye bedre.

- Eneste måte å overleve som lege på, er å redusere spørsmålet ned til lege-pasientforholdet, sa Rostrup. - Dette er min pasient nå, og jeg gjør det beste jeg kan for pasienten. Ellers blir det meningsløst, mente Rostrup.

- Er det riktig at man helst må like å få et "kick" av å leve litt farlig for å engasjere seg i denne typen arbeid? ville en annen vite.

Å søke utfordringer og sprenge grenser er ikke noen hemsko, mente Rostrup.
- Eventyrlyst, interesse for andre kulturer og utfordringen i å mestre vanskelige situasjoner er en del av det, sa han videre, men understreket at dette ikke må bli den dominerende motivasjon for å søke slik tjeneste. Det som må ligge i bunnen er et ekte følt ønske om å hjelpe.

Ikke "humanitær turisme"
- Vi ønsker ikke "humanitær turisme", poengterte Rostrup, som tror at noen tar slike oppdrag for å ha prøvd det og for å ha noe å vise til på cv-en.

- Det verste vi vet er hvite kolleger som opptrer som verdensmestre, og har mye mindre kunnskap enn innfødte leger, påpekte han.

Arbeidet for "Leger uten grenser" er utfordende og givende som lege, understreket han.
- Du føler aldri at arbeidet oppfattes som meningsløst, men situasjonen oppfattes ofte som meningsløs, understreket han.

Upolitisk
"Leger uten grenser" blander seg ikke i de politiske eller religiøse sider ved en konflikt. De konsentrerer sin innsats om å gi humanitær hjelp. Men de forsøker samtidig å være på vakt mot urettferdighet og overgrep, og prøver å få til endringer til det bedre.

- Vi overlater til politikerne å komme opp med løsningene, men vi tillater oss å gjøre politikerne oppmerksomme på uheldige forhold, sa Rostrup, som la til at organisasjonen har fått en sterkere stemme etter at den fikk fredsprisen i 1999.

I Afghanistan har kombinasjonen av bomber og brød vært vanskelig å forholde seg til.

- Dette skaper en uakseptabel forvirring, hevder Rostrup. De humanitære og militære sider av en krigsoperasjon må holdes adskilt. - Hvis vi kommer med mat kan de nødlidende tro vi er soldater.

Av og til blir organisasjonen tvunget til å ta standpunkt og aksjonere i henhold til det. Det skjedde i Nord-Korea der organisasjonen følte at den ble manipulert av myndighetene, og i konflikten i Zaire der flyktningeleiren de arbeidet i, ble brukt til å rekruttere til dødsskvadroner i rasestriden. I begge tilfelle trakk "Leger uten grenser" seg ut, selv om hjelpen deres var svært nødvendig.

Tekst og foto: Arne Asphjell