Det bør fortsatt være et samlet forskningsråd. Det er hovedkonklusjonen i den storstilte evalueringa av Forskningsrådet. Men det er nødvendig med organisatoriske endringer, varsler rapporten.
– Forskningsrådsreformen (med ett forskningsråd) bør videreføres, men det er helt nødvendig med andre rammebetingelser (bl.a. større budsjettfrihet) og visse organisatoriske endringer for å oppnå målet med reformen.
Dette er hovedkonklusjonen i evalueringsrapporten om Norges forskningsråd, som ble overlevert til utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet torsdag formiddag.
Lite reell integrasjon
Evalueringen er utført av den internasjonale Technopolis-gruppen i samarbeid med fagekspertise fra tyske Fraunhofer-ISI og Universitetet i Twente i Nederland. Et faglig tungt og bredt sammensatt, internasjonalt evalueringspanel har stått for kvalitetssikringen av evalueringen og evalueringsprosessen. Norske STEP og NIFU har bidratt i forbindelse med datainnsamlingen.
De innleide analytikerne skriver at de ble skuffet da de innså hvor lite reell integrasjon som har skjedd i Forskningsrådet siden fusjonen tidlig på nittitallet. – Det er helt nødvendig at det settes opp ambisiøse mål man kan strekke seg etter, dersom videre intergrasjon skal være mulig, skriver de i oppsummeringen.
– Slike mål må omfatte en tilpasning av Forskningsrådets struktur til de oppgaver organisasjonen er satt til å løse, samt å svekke båndene mellom rådet og de ulike sektorene, skriver Technopolis videre.
Av Tore Oksholen
Rapporten og pressemelding finnes her.